Man kan trygt si at Lex er i puberteten, vi er i full gang. Lex synes det er utrolig morro å bite meg i hendene..til tross for at jeg sier nei. Selv et lite tak i kjakan fungerer ikke i lengden. Vi må prøve oss litt...tøye strikken.
Noen ganger så ser du i de uskyldige valpe øynene som bare er søte.. De ser på deg når de kommer mot deg..litt sånn...koseblikk. For ca to sek etter på å forandre seg til orntlig rampe øyne. Ikke for å erte men ert ert fatter...he he he he.
Det jeg syns er morsomt, er når han prøver å se uskyldig ut...kommer mot deg...og det lyser ramp igjenom det uskyldige blikket. He he he he... Jeg synes dette er litt morro...og jeg er klar for alt Lex bestemmer seg for å kaste mot meg. Jeg lar meg ikke vippe så lett av pinnen. Lex vet ikke noe om det enda..jeg håper i det lengste at vi unngår de verste diskusjonene. Men jeg er mere enn klar skulle de komme.. ;)
Det lex ikke vet..er jobben jeg hadde med caro...det lex kommer med er stygt sagt nesten kjedelig. Deilig også, for det er lettere å styre en ramp på 30 kg... og som er 5 mnd. Mye enklere en en på 8 mnd som var konge i de hjemene han kom fra... Da kan du prate om ramp.
Caro har periodene sine han også...de kommer ikke så ofte..nå er det mere at han later som han er døv. Ikke som lex som kommer bort for å erte. Og når lex prøver å bite i hendene så er han så forsiktig. Caro hogg til så blodet spruta...og han bare lekte.. Fantes ikke agresjon. Det finner jeg ikke på lex heller...mere det at grenser skal forsøkes flytta litt.
Tror jeg er heldig med å ha to hunder som er ærlige i kroppspråket sitt. Ikke noe lureri så langt. Håper lex fortsetter i det sporet han er i nå.. Utvikler seg og sin personlighet. En ramp som er fører myk...og nysgjerrig. Sier kun i fra når vi må. Det liker jeg.
Nå er det lufting på gang...ha en fin kveld :)
mandag 30. juni 2008
torsdag 26. juni 2008
Smak av sommer.
Det er i allefall det jeg tenker når jeg får taki norske jodrbære som du ikke trenger flere kg med sukker for å greie å spise. I butikken her jeg bor har de når fått inn de norske jordbærene...og får en som elsker jodbær så er norske jordbær det beste av det beste.
Jeg fikk vita av mine besteforelder som for lengst har godt bort at jeg spytta ut alle andre jordbær en de som var norske når jeg var liten. De smakte rett å slett ikke godt. He he he he he. Rart å tenke på idag men...de sier jo at det er av barn og fulle folk du får høre sanheten.
Nå er det sommer ferie her hos trion på langhus. Vi hadde siste kurskveld på gk i går å fikk masse ros av instruktøren. Merker at Lex nå er i den fasen av livet hvor han er mere mottaglig for læring og at han begynner å fatte hva det er jeg ønsker av han. Så det blir trening vidre frem over for å befeste det vi trener på. Så tar vi orntlig sommer ferie med dager fulle av morro. Kanskje en og annen økt innimellom. Jeg har ett mål om å ta bronsemerke med lex til høsten.
Vi har meldt oss på bronsemerke kurs til høsten alt. Greit å ha ambisjoner eller hva? He he he he.
Man må jo ha noen mål her i livet...
Nå roper jordbærene mine på meg.. ha en fin aften folkens.
Jeg fikk vita av mine besteforelder som for lengst har godt bort at jeg spytta ut alle andre jordbær en de som var norske når jeg var liten. De smakte rett å slett ikke godt. He he he he he. Rart å tenke på idag men...de sier jo at det er av barn og fulle folk du får høre sanheten.
Nå er det sommer ferie her hos trion på langhus. Vi hadde siste kurskveld på gk i går å fikk masse ros av instruktøren. Merker at Lex nå er i den fasen av livet hvor han er mere mottaglig for læring og at han begynner å fatte hva det er jeg ønsker av han. Så det blir trening vidre frem over for å befeste det vi trener på. Så tar vi orntlig sommer ferie med dager fulle av morro. Kanskje en og annen økt innimellom. Jeg har ett mål om å ta bronsemerke med lex til høsten.
Vi har meldt oss på bronsemerke kurs til høsten alt. Greit å ha ambisjoner eller hva? He he he he.
Man må jo ha noen mål her i livet...
Nå roper jordbærene mine på meg.. ha en fin aften folkens.
onsdag 25. juni 2008
Førstegangs pappa?
Det er det en av mine venninder tenker på når de ser meg og hundene mine. Hvorfor? Fordi jeg bekymrer meg om alt. Med engang en av hundene viser tegn på å bli syke..tar jeg av. Tenker det verste med en gang.
Jeg er ikke førstegangs pappa, jeg ble født bekymra. Enkelt å greit og livet har bevist gang på gang at ting som kan gå galt..de går galt! Sånn er det bare. Av de hundene jeg har hatt er det den første som var frisk, Lex er fortsatt valp, så man kan ikke si noe på at det dukker opp diare og noe våt eksem. Det henger på en måte med.
Jeg er det som vennekretsen håper at uflaksen til stanser snart. Det håper jeg også, at uflaksen stanser snart. Jeg vet også at livet har oppturer og ned turer. Kunne oppturene vart litt lenger...he he he he.
Jeg klager ikke, jeg har tak over hodet, mat på bordet, bil som går. For til bikkjene. Og det holder det...gjør det ikke? Og masse vis av bekymringer...som alle andre.
Ha en fin dag da dere :)
Jeg er ikke førstegangs pappa, jeg ble født bekymra. Enkelt å greit og livet har bevist gang på gang at ting som kan gå galt..de går galt! Sånn er det bare. Av de hundene jeg har hatt er det den første som var frisk, Lex er fortsatt valp, så man kan ikke si noe på at det dukker opp diare og noe våt eksem. Det henger på en måte med.
Jeg er det som vennekretsen håper at uflaksen til stanser snart. Det håper jeg også, at uflaksen stanser snart. Jeg vet også at livet har oppturer og ned turer. Kunne oppturene vart litt lenger...he he he he.
Jeg klager ikke, jeg har tak over hodet, mat på bordet, bil som går. For til bikkjene. Og det holder det...gjør det ikke? Og masse vis av bekymringer...som alle andre.
Ha en fin dag da dere :)
tirsdag 24. juni 2008
Vetrinærer å sånn...
Jeg kan ikke få rost vetrinærene jeg går til nok. Og jeg tenker på det jeg sier til kurs elever...Bruk tid og ressurser på å finne en vetrinær du kan trives med. Som tenker behandling av hund på samme måte som en selv. Om jeg flytter 15-20 mil fra min vet...hjelper ikke..jeg har finni en vet jeg kommer til å gå til så lenge jeg har dyr.
Caro sliter fortsatt med magen...nå har det som irriterte tynntarmen flytta seg og irriterer tykktarmen. Jeg så for meg fredagen på nytt da vi var ute i stad og han bæsja slim..så rødbrunt slim... (beklager detaljert språk, burde vel ha skrevet en advarsel) Ringer til vetrinæren som ber meg glemme det skrekk senario som norges vetrinær høyskole la frem om blodforgiftning osv. Ber meg ha tolmodighet...og ta kontakt med dem på torsdag hvis det ikke gir seg. (selvføgelig så kontaker jeg de blir caro akutt syk, han er feber fri) For hun er LITE VILLIG til å sette caro på noe antibiotika/pencelin fordi han er en KEFLEX(antibiotika eller pencilin) hund. Caro har pga alergien sin, perioder hvor han går på keflex i 6-8 uker for å ha en pause på 3 uker ....på det verste. Hu ba meg vurdere å sette han over på diettfor bergena på hunder med prob i tykktarm.
Det er ikke noe prat om at DU MÅ..., eller jeg SYNES at... Nå skal det også sies at de kjenner meg he he he he. De vet at denne karen her...han bruker ikke antibiotka osv så sant det ikke er nødvendig. Her er det natur produkter mv som kommer først. OG der er jeg sta! De respektere det og prøver å finne aternative behandlinger..... Kan man be om noen annet? Tvlisomt. Ikke er de av de dyreste på pris heller. De ligger midt på tre...
Folkens...spesielt de som nå har fått valper i hus...har du en vet du er fornøyd med fra før..bruk den...hvis oppdretter er fornøyd med en vetrinær..bruk den... MEN Vær ikke redd for å bytte vet hvis du ikke er fornøyd med den du går hos. Gå til en du føler at du kan stole på og som du har GOD KOMUNIKASJON med! Det gjør livet så mye letter når du får ett sykt dyr. Jeg får tips over tlf..de vet at jeg kjenner hundene mine...og at jeg kan vurdere symtomene på hundene mine. På caro som er en kronisk syk hund...så kan jeg ringe inn å si at nå er vi i gang igjen...og de fakser resept på de medisinene jeg trenger til næremeste apotek.
Jeg er kjempe fornøyd...for å si det pent!
Man kan vel si at mitt vetrinærkontor har fått en trofast klient. Er du heldig så må du bare til vet for vaksiner, rønken av hofter og albuer. Men har du max uflaks og får en kroniker som caro...da er det viktig at du har en vetrinær du stoler på og du vet har den kunnskapen du trenger til din hund. Vet også at vetrinæren jeg går til..vidre sender klienter de vet andre kan behandle bedre en dem. De får Giga stjerne i min bok.
Det finnes verinærer der ute som man ikke bør gå til, har hørt grufulle historier fra kurs elever. De gjentar jeg ikke her. Men det gjør meg bare enda mere glad for at jeg har finne MITT vetrinær kontor.
Ha en fin dag folkens.... nyt sola mellom regnbygene ;)
Caro sliter fortsatt med magen...nå har det som irriterte tynntarmen flytta seg og irriterer tykktarmen. Jeg så for meg fredagen på nytt da vi var ute i stad og han bæsja slim..så rødbrunt slim... (beklager detaljert språk, burde vel ha skrevet en advarsel) Ringer til vetrinæren som ber meg glemme det skrekk senario som norges vetrinær høyskole la frem om blodforgiftning osv. Ber meg ha tolmodighet...og ta kontakt med dem på torsdag hvis det ikke gir seg. (selvføgelig så kontaker jeg de blir caro akutt syk, han er feber fri) For hun er LITE VILLIG til å sette caro på noe antibiotika/pencelin fordi han er en KEFLEX(antibiotika eller pencilin) hund. Caro har pga alergien sin, perioder hvor han går på keflex i 6-8 uker for å ha en pause på 3 uker ....på det verste. Hu ba meg vurdere å sette han over på diettfor bergena på hunder med prob i tykktarm.
Det er ikke noe prat om at DU MÅ..., eller jeg SYNES at... Nå skal det også sies at de kjenner meg he he he he. De vet at denne karen her...han bruker ikke antibiotka osv så sant det ikke er nødvendig. Her er det natur produkter mv som kommer først. OG der er jeg sta! De respektere det og prøver å finne aternative behandlinger..... Kan man be om noen annet? Tvlisomt. Ikke er de av de dyreste på pris heller. De ligger midt på tre...
Folkens...spesielt de som nå har fått valper i hus...har du en vet du er fornøyd med fra før..bruk den...hvis oppdretter er fornøyd med en vetrinær..bruk den... MEN Vær ikke redd for å bytte vet hvis du ikke er fornøyd med den du går hos. Gå til en du føler at du kan stole på og som du har GOD KOMUNIKASJON med! Det gjør livet så mye letter når du får ett sykt dyr. Jeg får tips over tlf..de vet at jeg kjenner hundene mine...og at jeg kan vurdere symtomene på hundene mine. På caro som er en kronisk syk hund...så kan jeg ringe inn å si at nå er vi i gang igjen...og de fakser resept på de medisinene jeg trenger til næremeste apotek.
Jeg er kjempe fornøyd...for å si det pent!
Man kan vel si at mitt vetrinærkontor har fått en trofast klient. Er du heldig så må du bare til vet for vaksiner, rønken av hofter og albuer. Men har du max uflaks og får en kroniker som caro...da er det viktig at du har en vetrinær du stoler på og du vet har den kunnskapen du trenger til din hund. Vet også at vetrinæren jeg går til..vidre sender klienter de vet andre kan behandle bedre en dem. De får Giga stjerne i min bok.
Det finnes verinærer der ute som man ikke bør gå til, har hørt grufulle historier fra kurs elever. De gjentar jeg ikke her. Men det gjør meg bare enda mere glad for at jeg har finne MITT vetrinær kontor.
Ha en fin dag folkens.... nyt sola mellom regnbygene ;)
mandag 23. juni 2008
En liten oppdatering...
Endelig så er alle hjørnetennen til lex ute..den siste forsvant på lørdag... Lex og caro hadde dra kamp...det hjelpe på gjenstridige valpe tenner. Jeg hjelp den ut..den hang og slang. Deilig at de er ute. Gikk bra det også.
På fredag fikk caro løs mage..vannstrålen stod ut bak...og vel hjemme så kom det blod ut.. Kan dere gjett hvor mye kl var? Rikteig etter kl 16! Når ellers blir hundene våre syke på den måten..eller skader seg. Jeg ringer norges vetrinær høyskole som ber meg avvente og forklarer så godt han kan. Jeg har hatt hund noen år så jeg skjønner at blodkar og små årer kan sprekke..så for jeg beskjeed om at hvis det ikke roer seg til dagen etter må jeg komme inn med hunde..fare for blodforgiftnig. Man kan trygt si at jeg har sovet dårlig i helgen.
Så idag var det vet besøk igjen. For lex har en våt eksem som ikke vill gi seg med det første. Han har også flassa veldig mellom bakbeina...og hatt masse bulker å sånn i huden. Men med tom lomme bok lot jeg hu dama i resepsjonen avgjøre hvem av hundene min som skulle få hilse på vetrinæren. Hun mente at siden caro var i form, ikke slapp osv lot vi lex få bruke opp mine siste kr. Vetrinæren kunne fortelle meg at lex drev å skiftet... så da regner jeg med at det er hudskifte..det forklarer også røytinga hans. LENGE SIDEN JEG HAR HATT VALP! Det blir synolux kur så fort jeg får flere penger på kontoen. Det bør stå flere penger på den ganske snart. Håper jeg.
Så må jeg jo fortelle om hjerte infarktet jeg nesten fikk mens jeg var på gården. Jeg hører at huset våkner til liv..kroppen min forteller meg at den ikke ønsker å våkne enda så jeg lar den halvsove. Merker at noe lander på dyna..tror jeg..beveger beinet..ingenting. Jeg snur meg rundt..åpner øya å ser rett inn i en katt... Du kan tro jeg skvatt...det gjorde katten også. Mens hjerte mitt prøver å samle seg...finne plassen sin rusler pusen inn på walter og karls sitt soverom, og finner fornøyd en tom seng som den legger seg i. Når alt faller til ro hos meg...sover jeg litt videre også. Sånn er det når man bor på gård å ikke er vant til å ha annet en hund rundt deg. Og hunder hører du. Katter hører man ikke.
Magen roper etter frokost..ute regner det...det er st hans i dag er det ikke?
ha en fin st hans ;)
På fredag fikk caro løs mage..vannstrålen stod ut bak...og vel hjemme så kom det blod ut.. Kan dere gjett hvor mye kl var? Rikteig etter kl 16! Når ellers blir hundene våre syke på den måten..eller skader seg. Jeg ringer norges vetrinær høyskole som ber meg avvente og forklarer så godt han kan. Jeg har hatt hund noen år så jeg skjønner at blodkar og små årer kan sprekke..så for jeg beskjeed om at hvis det ikke roer seg til dagen etter må jeg komme inn med hunde..fare for blodforgiftnig. Man kan trygt si at jeg har sovet dårlig i helgen.
Så idag var det vet besøk igjen. For lex har en våt eksem som ikke vill gi seg med det første. Han har også flassa veldig mellom bakbeina...og hatt masse bulker å sånn i huden. Men med tom lomme bok lot jeg hu dama i resepsjonen avgjøre hvem av hundene min som skulle få hilse på vetrinæren. Hun mente at siden caro var i form, ikke slapp osv lot vi lex få bruke opp mine siste kr. Vetrinæren kunne fortelle meg at lex drev å skiftet... så da regner jeg med at det er hudskifte..det forklarer også røytinga hans. LENGE SIDEN JEG HAR HATT VALP! Det blir synolux kur så fort jeg får flere penger på kontoen. Det bør stå flere penger på den ganske snart. Håper jeg.
Så må jeg jo fortelle om hjerte infarktet jeg nesten fikk mens jeg var på gården. Jeg hører at huset våkner til liv..kroppen min forteller meg at den ikke ønsker å våkne enda så jeg lar den halvsove. Merker at noe lander på dyna..tror jeg..beveger beinet..ingenting. Jeg snur meg rundt..åpner øya å ser rett inn i en katt... Du kan tro jeg skvatt...det gjorde katten også. Mens hjerte mitt prøver å samle seg...finne plassen sin rusler pusen inn på walter og karls sitt soverom, og finner fornøyd en tom seng som den legger seg i. Når alt faller til ro hos meg...sover jeg litt videre også. Sånn er det når man bor på gård å ikke er vant til å ha annet en hund rundt deg. Og hunder hører du. Katter hører man ikke.
Magen roper etter frokost..ute regner det...det er st hans i dag er det ikke?
ha en fin st hans ;)
søndag 22. juni 2008
Denne er til alle som har mista en del av hjerte sitt...
SORG
Jeg stryker over din sorte pels, men halen din slår ikke lenger....
Øyelokkene dine er lukket igjen over øyne som ikke ser.
Ditt gyldne hjert har sluttet å slå, aldri mere løpe, hoppe, gå.
Jeg legger mitt hode ned mot ditt og tårene drypper som blod.
Aldri mere oss to.
Som en isende kulde inni meg kjenner jeg noe dø med deg.
Jeg må reise meg sier jeg og går mot en dør, der ute går livet som før.
Jeg snur meg, du ligger der liv løs og stille, du kan ikke komme selv om du ville.
Skriket vil ut men jeg lukker min munn...hvem var det som sa "bare en hund?"
Forfatter ukjent... men dette tilegner jeg de hundene jeg har kjent og eid gjenom livet...dere vil aldri bli glemt.
Jeg stryker over din sorte pels, men halen din slår ikke lenger....
Øyelokkene dine er lukket igjen over øyne som ikke ser.
Ditt gyldne hjert har sluttet å slå, aldri mere løpe, hoppe, gå.
Jeg legger mitt hode ned mot ditt og tårene drypper som blod.
Aldri mere oss to.
Som en isende kulde inni meg kjenner jeg noe dø med deg.
Jeg må reise meg sier jeg og går mot en dør, der ute går livet som før.
Jeg snur meg, du ligger der liv løs og stille, du kan ikke komme selv om du ville.
Skriket vil ut men jeg lukker min munn...hvem var det som sa "bare en hund?"
Forfatter ukjent... men dette tilegner jeg de hundene jeg har kjent og eid gjenom livet...dere vil aldri bli glemt.
Bare en hund?
Når jeg våkna i dag lå det en sms på mobilen min...i den stod det noe om "bare" en hund.
Jeg har en mistanke om at den som sa det ikke har hund. For oss som har hunder, eller andre dyr for den sakens skyld..så er det ikke noe som heter BARE i vår ordbok når det gjelder de vi er glad i. Det vil bli det samme som å si det er BARE barna våre...
Min første hund fikk jeg for 14 år siden. Den het lex.... Han var en del av meg...jeg fikk bare beholde han i 3 år før jeg måtte omplasseren. Det siste jeg hørte fra han og eiern var at de hadde det kjempe bra. Det var en velykka ompl. Den dagen han reist til sin nye eier er den vondeste dagen i mitt liv. Jeg ser den nye eiern ta fra meg hjerte mitt å setter han inn i sin bil. Lex hang med hodet... som det stod i sms jeg fikk...tårene svir i øya. De gjør det akkurat nå...klumpen i halsen er stor. Veldig stor... den er ikke lett å svelge vekk.
Dette er når 11 årsiden. En mai dag for 11 årsiden..og bildene, minnene...de er der som alt hendte i går.
Vet at lex fikk det kjempe bra ditt han kom...for han fikk den eiern han trengte etter alt vi hadde opplevd. Vi stolte ikke på hverandre lenger...jeg ble fortalt av instuktører rundt meg at jeg ikke hadde lederskap over hunden min. Jeg måtte være hardere mot ham. Lex hadde også happy knurr. Hver gang vi kom på trening så skulle instruktørerne gå med ham og banken! For jeg hadde ikke lederskap over hunden... Nei, jeg hadde ett kjempe samarbeid med den hunden...11mnd gamel tok vi bronsemerke..142,5 poeng. Jeg hadde 110% innkalling. Jeg kunne si NEI til han når han slåss med andre hanner...og han slutta. Selvfølgelig hadde jeg "ikke" ledeskapet av oss to. Når jeg prøvde å si at instruktørerne hadde feil..fikk jeg beskjed om å holde kjeft for jeg hadde ikke greie på hund..det var jo min første hund.
Huff...jeg kan bare si TAKK til lex, min første egne hund, takket være deg hjerte mitt...så lærer jeg nå andre at de må må lytte til sin indre stemme når de får bekjeed av de som "kan" hund, at de skal gjøre noe med hunden sin. Ikke vær redd for å si "NEI, DET DER GJØR IKKE JEG MED MIN HUND" Gi meg ett alternativ.... Og er man en seriøst hundemenneska så har man alternativer..eller man er ærlig å sier at man ikke vet om andre metoder.
Jeg fille rister de som også straffer hunden sin når hunden har vist gang på gang at jeg gir seg, men fører fortsetter. For ikke alle hunder tørr å underkaste seg ved å legge seg på rygg. Lex var en av dem...han blått la strupen... Og jeg skjønner hunden godt...vi mennesker er ikke hunder...og det er ikke altid vi får med oss singnalene hunden gir. Personlig er jeg sterkt i mot at hunder SKAL ligge på rygg når de under kaster seg..... Har sett for mange som ikke ser at hundene gir seg...de gir seg lenger før du får lagt de på rygg. Vi stopper der vi tror jeg...tema over og dette kan jeg skrive masse om.
Jeg har nå fått en ny sjangse...nye muligheter...ny valp...han fikk navnet etter gullet mitt... Ja rottis lex er ett eget inndivid, han er ikke gullet mitt... men han er i hjerte mitt der navnebror altid vil bo. Gullet lever IKKE igjenom rottis lex...og jeg har ikke liten fantasi.... rottis lex...for meg er det en ny sjangse..og nye muligheter... En ny start. Og i mitt hode...så kan ikke jeg vise en hund mere tillit en å gi han navnet etter mitt hjerte gull...eller hva?
Til de som leser dette....ordet BARE...bør ikke brukes om det dine venner og kjente har kjært...tenk om de skulle bruke det ordet om noe du har kjært..som bor innerst inne i hjerte rota di?
Og dere...det er lov til å vise at man er glad i det man har kjært...selv om det "bare" er en hund....
Jeg har en mistanke om at den som sa det ikke har hund. For oss som har hunder, eller andre dyr for den sakens skyld..så er det ikke noe som heter BARE i vår ordbok når det gjelder de vi er glad i. Det vil bli det samme som å si det er BARE barna våre...
Min første hund fikk jeg for 14 år siden. Den het lex.... Han var en del av meg...jeg fikk bare beholde han i 3 år før jeg måtte omplasseren. Det siste jeg hørte fra han og eiern var at de hadde det kjempe bra. Det var en velykka ompl. Den dagen han reist til sin nye eier er den vondeste dagen i mitt liv. Jeg ser den nye eiern ta fra meg hjerte mitt å setter han inn i sin bil. Lex hang med hodet... som det stod i sms jeg fikk...tårene svir i øya. De gjør det akkurat nå...klumpen i halsen er stor. Veldig stor... den er ikke lett å svelge vekk.
Dette er når 11 årsiden. En mai dag for 11 årsiden..og bildene, minnene...de er der som alt hendte i går.
Vet at lex fikk det kjempe bra ditt han kom...for han fikk den eiern han trengte etter alt vi hadde opplevd. Vi stolte ikke på hverandre lenger...jeg ble fortalt av instuktører rundt meg at jeg ikke hadde lederskap over hunden min. Jeg måtte være hardere mot ham. Lex hadde også happy knurr. Hver gang vi kom på trening så skulle instruktørerne gå med ham og banken! For jeg hadde ikke lederskap over hunden... Nei, jeg hadde ett kjempe samarbeid med den hunden...11mnd gamel tok vi bronsemerke..142,5 poeng. Jeg hadde 110% innkalling. Jeg kunne si NEI til han når han slåss med andre hanner...og han slutta. Selvfølgelig hadde jeg "ikke" ledeskapet av oss to. Når jeg prøvde å si at instruktørerne hadde feil..fikk jeg beskjed om å holde kjeft for jeg hadde ikke greie på hund..det var jo min første hund.
Huff...jeg kan bare si TAKK til lex, min første egne hund, takket være deg hjerte mitt...så lærer jeg nå andre at de må må lytte til sin indre stemme når de får bekjeed av de som "kan" hund, at de skal gjøre noe med hunden sin. Ikke vær redd for å si "NEI, DET DER GJØR IKKE JEG MED MIN HUND" Gi meg ett alternativ.... Og er man en seriøst hundemenneska så har man alternativer..eller man er ærlig å sier at man ikke vet om andre metoder.
Jeg fille rister de som også straffer hunden sin når hunden har vist gang på gang at jeg gir seg, men fører fortsetter. For ikke alle hunder tørr å underkaste seg ved å legge seg på rygg. Lex var en av dem...han blått la strupen... Og jeg skjønner hunden godt...vi mennesker er ikke hunder...og det er ikke altid vi får med oss singnalene hunden gir. Personlig er jeg sterkt i mot at hunder SKAL ligge på rygg når de under kaster seg..... Har sett for mange som ikke ser at hundene gir seg...de gir seg lenger før du får lagt de på rygg. Vi stopper der vi tror jeg...tema over og dette kan jeg skrive masse om.
Jeg har nå fått en ny sjangse...nye muligheter...ny valp...han fikk navnet etter gullet mitt... Ja rottis lex er ett eget inndivid, han er ikke gullet mitt... men han er i hjerte mitt der navnebror altid vil bo. Gullet lever IKKE igjenom rottis lex...og jeg har ikke liten fantasi.... rottis lex...for meg er det en ny sjangse..og nye muligheter... En ny start. Og i mitt hode...så kan ikke jeg vise en hund mere tillit en å gi han navnet etter mitt hjerte gull...eller hva?
Til de som leser dette....ordet BARE...bør ikke brukes om det dine venner og kjente har kjært...tenk om de skulle bruke det ordet om noe du har kjært..som bor innerst inne i hjerte rota di?
Og dere...det er lov til å vise at man er glad i det man har kjært...selv om det "bare" er en hund....
Abonner på:
Innlegg (Atom)
