Dette er siden vår...

Og her vil dere kunne lese litt om hva som skjer i livene mitt. Vel ikke bare våre liv, men livene til de rundt oss også. Venner og bekjente.. å kanskje noen ukjente. Man vet jo aldri hvem man møter på sin vei. Hvis du har lyst til å komentere innlegg i bloggen så er det lov.
Vi har en gjestebok også, og vi blir veldig glade hvis du skriver en liten hilsen i den.



søndag 10. oktober 2010

Fra jorde til skog til jorde igjen.

Sporet gikk nemlig slik i dag. Og det er ikke noe problem å se hvor vi må jobbe med hva... For på jordet jobber lex mere fokusert, og sliter litt med å går sporet korekt hele veien. Men tempo er lavere og han jobber mye mer. Når vi kom til skogen...da var det bånn gass...vinkla ble tatt perfekt og han hoppa over en av pinnene i sporet. Når vi kom ut til jordet i gjen, bestemte lex seg for at sporet gikk fortsatt i skogen... noe det ikke jorde... etter litt surr så fant han sporet på jordet. Og det fordi jeg var litt smart og la pinne ca 2 m fra skog kanten. Og når han fant den gikk han greit i spor gata. Ramla litt ut i vnkelen men gikk de siste 25-30 m perfekt:)

Er fornøyd med vinkla til lex i dag, det var ingen tvil, iallefall ikke inne i skogen, og de pinnene han fant var opptaket bra på. Så spor messig så er det bare å fortsette med å gjøre lex litt mere dreven i spor på jordet ol, og når man går skogs spor jobbe med vinkler ganske tidlig i sporet. Har allerede lagt plan om hvor neste spor på dette stedet vi var idag skal gå. Da blir det jorde og grus spor.

Etter sporet i dag så hadde lex en finne slutt gjenstanden til millie oppgave. Det finnes dager hvor ting absolutt ikke går slik man håper...og det er greit å bare avslutte sporet før det blir for mye krøll. Tok med lex ditt sporet til millie hadde gått sa søk og lex han satte nesa opp...tok overværet...løp litt for å kontrollere..så løp han rett til slutt gjenstanden. Kjempe flink var han... Kanskje jeg skal starte med felt søk også ;P

Og etter det igjen fikk lex løpe løs sammen med Trix og millie. De går bra overens, og lex har begynt å leke litt mere med millie. Trix og lex registerer at den andre er der og løper mer eller mindre vær for seg. Så sant det ikke skjer noe mere spennede en det lex driver med...som stort sett består i å finne små trær og bære de rundt.

Var en litt morsom episode..lex la fra seg det lille treet sitt....snuste litt for seg selv...da våger trix og millie seg bort til "treet"..lex ser det kaster seg mot pinnen, ett lite knurr og resultatet er to collier som på likt spretter tilbake. Det jeg synes er bra med lex..(ganske mye som er bra med ham) er at han ikke SKAL slåss. Han løp i full fart ut...stopper på avstand...stiller seg opp....litt sånn jeg er stor og sterk...men er ikke sikker på om jeg mener det. Når det er gjordt og ingen kommer etter ham for å ta ham. eller vise andre tegn på at det kan bli bråk, kommer han løpende til meg før han løper ut igjen og kan være litt sosial.

Sist lex lekte med millie så kom det litt leke knurr...noe millie synes var litt skumelt og hu trekker seg unna. Da holder også lex seg litt mere for seg selv...i dag så løp han litt sammen med millie..og millie var mere med. Så det går rette veien der i allefall. Når lex var i bånd så inviterte han til lex. Lex er ikke like flink når han er løs. (ikke til å invitere til lek).

Har hatt en fin søndag og en fin økt. Nå er det middag og ta kvelden som stor får tur :)

Håper dere alle har hatt en fin helg og håper at dere for fin fin uke :)

tirsdag 5. oktober 2010

Klikker avhenig?

Kan nesten virke som jeg er det...for jeg har jo en plan om hvordan jeg skal trene lex til å slutte å lage tannpirkere av neseprøver og pinner i sporet. Og til det trenger jeg klikkern min. For jeg skal prøve å shape det. Dvs at jeg klikker når lex ikke tygger på neseprøven. Jeg kommer til å legge på en komando..men først må jeg se når han ev ikke tygger neseprøva. Det blir nok et forbruk av neseprøver fremover.. Vel, forutsatt at jeg finner igjen klikkern her inne...eller finner en av de jeg har i bilen ett sted.

Jeg begynte med klikker når jeg jobba som instruktør i østfold. Jeg hadde aldri trodd at jeg skulle bli så avhenig av den. For de som praktiserer klikker trening fult ut, som driver å shaper alle øvelser, så vil jeg si at det er ikke slik jeg bruker klikkern hele veien. For meg er klikkern ett fantastik hjelpe middel for å oppnå rett timeing og shape inn øvelser jeg ser at jeg ikke når inn til hunden ved hjelp av påvirkninger. (alle er prositive påvirkninger)

De dagene jeg har glemt klikkern eller ikke finner den...så føler jeg meg regelrett naken. Jeg mangler noe veeldig vestenlig. Er ikke altid jeg bruker den...men er den ikke i lomma mi...så blir ikke treninga helt den samme.

Tenk at en liten plastisk dings med en metalt bit i kan bli så viktig. Men det er den.

I morra er det spor trening igjen...og det er som seg hør og bør spådd regn. Det har regne en del på treingene våre. Og jeg husker nå hva det var jeg skulle trent på på søndag. Jeg kom på det etter at sporet var gått. Jeg skal ha noen til å krysse sporet vårt. Vi har prøvd det for lenge siden, og det gikk bra. Har litt lyst til å se hvordan lex reagerer på det. Er vist i teste ut modus om dagen :)

Ha en fin fin kveld :)

søndag 3. oktober 2010

Dårlig vær.

Har ingen ting å si for bruksgjengen vår. Vi troppa opp til trening i dag, spor trening. (at alle hadde håpa at det var en av de andre som ville avlyse treninga nevner vi ikke) Og spor gikk vi. Det ble jorde spor på lex... Var litt spent når jeg la ut sporet for vinden der vi går spor endrer seg veldig fra der man sitter til der man går ut sporet. Det endrer seg faktisk fra du legger ut sporet til du skal gå det igjen. Og der jeg starta sporet var det kraftig side vind, og vind rettnigen endra seg underveis. Men det var da ikke noe problem for lex. Han gikk rett på sporet, fulgte det midt i sporgata, plukka pinnene, alle som en og tok vinkel nr 2 på strak arm...labb er vel rett ord. Vinden kom fra høyre og vinkelen gikk til venstre. Det var 3 steder med litt vinling men han jobba kjempe bra og jeg er fornøyd med gutten.

At det var dårlig vær, det er nesten verst før man kommer seg ut. For når man først er ute..fått på rengtøy, har varme klær og riktig fot tøy, så er det ikke så ille alikevel. Jeg er stikk motsatt av andre folk, for når det bøtter ned, da stikker jeg på skogsturer. Da koser jeg meg i naturen. Det hjelper jo også at det er veldig skjelden at man møter noen i skogen når det er så dårlig vær. Det er noe med å gå ute i skogen når det regner. Det ene er lukta, det andre er lydene av regnet som treffer trær, løv på bakken. Du høre plaskinga under støvlene når du går. Og det aller aller beste med å gå tur i dårlig vær...det er når du kommer hjem i gjen. Ta av seg det våte tøyet...tørke en selv og dyret.....lage seg en god varm suppe eller annen god varm mat...sette seg i god stolen. Enten lese en bok...se en film eller noe annet. Man kan nyte resten av dagen med den beste samvittigheten som finnes. det er deilig det.

Når jeg kom hjem idag, så lagde jeg meg laksesuppe, er ikke god nok kokk til at jeg lager det fra bunnen...spseielt ikke når det er andre som lager det ferdig for meg i butikken. Har en sterk mistanke at den er utrolig mye bedre en hvis jeg skulle lage den selv. Og så godt som det var...god mat i kroppen..lex som har krølla seg sammen og koser seg i god stolen sin. Søndagen, helgen kan ikke avsluttes på en bedre måte.

Ønsker dere alle en fin fin uke :)

Magekatar.

Det har jeg gleden av å ha...noe ornlig herk spør du meg. Men slik er det nå en gang, er man et føleses menneske så er man det på godt og vondt. Det er store gleder og store sorger... og så heldig som jeg er så er jeg også utstyrt med ett ekstra sett med detgårnokgaltskalduse genet. Da er det egentlig bare ett tidspørsmål før man får katar eller annet.

Jeg har prøvd veldig mye på egenhånd når det gjelder å roe mangen, loff..supper you name it..i have tryed it! Til slutt måtte jeg krype til korset og besøke legen min. Der ble det konstatert mage katar...og hvis det ikke roer seg i løpet av den tiden jeg skal gå på noen svin dyre medisner...(går opp i opp med tanke på maten jeg har spist i det siste) så skal jeg til sånn gastrostopi...(tror det er det det het) Kan ikke si jeg gleder meg til det...så jeg krysser bårde armer og bein på at det skal gå veldig bra.

Har trent litt den siste uka...litt bruks og litt lp. Trente fellesdekk med forstyrelsere på torsdag...hadde det hvert en konkuranse ville vi 0 på dekken. Han lå i 4 min, men med tilsnakk. (hadde jeg ikke snakket til ham ville han reist seg) Det går alikevel frem over..for lex har begynt å skjønne at han ikke skal reise seg. Og det er jo frem skritt.

Det blir ikke så ofte treninger på oss, og det er like greit tror jeg. Det er blitt mere harmoni over treningene til lex og meg. Jeg tar ikke ting så sinnsykt høydtidlig lengre. Når jeg trente lange økter hver dag, så ble det så mas. Ting måtte være 100% før lex egentlig skjønte øvlesen. Og da er man på feil spor.

Har en plan i hodet mitt om hvordan jeg skal få lex til å slutte å lage tannpirker av neseprøvene. Den er fortsatt inne i hodet mitt, så jeg vil testen den ut før jeg skriver om den her på bloggen min.

I morra er det spor trening igjen...husker jeg la en plan for hva slags spro jeg skulle legge i morra...jeg kan bare ikke komme på hva i alverden den planen var...... Håper jeg kommer på den før jeg skal gå sporet. Lurer på om jeg skal ta med meg notatblokk og kule penn i morra og skrive det ned. For nonstick belegget i hodet mitt for tiden er ganske så fantastisk...for jeg sitter å tenker at nå skal jeg...og når jeg har reist meg..så har jeg glemt hva det var jeg skulle gjøre.

Set ut som den verste løpetid perioden her jeg bor er over også...for nå greier lex å sove litt lengre om morran. Ikke går han rundt å maser om ut hele tiden heller. Ganske deilig.

Nå kjenner jeg at ole lukkeøye er på vei.

Ha en problem fri mage :)

mandag 27. september 2010

Lex min siste hund?

Jeg skrev noe lingnende av det på facebook i går, og fikk masse reaksjoner. Uventa mange faktisk.

Det jeg vil skrive litt om er litt mere grunnen til at jeg vurderer sterkt å ikke skaffe meg noen ny hund etter lex. Det ene er samfunnets utvikling når det gjelder hunder og hundehold. Bor du i tettbebygd strøk så blir det konflikter. Slik er det bare, og jeg orker ikke de konfliktene lengre. Jeg orker ikke ett hundehold til hvor det er jeg som hele tiden tar hensyn mens de som ikke har hund kan gjøre akkurat hva f de vill. Her jeg bor så er det også mange som er redd hunder. Jeg tar så hensyn jeg bare kan, men alikevel så er det ikke bra nok.

Jeg kan skrive side opp og siden ned om hva jeg tenker og mener om det å ha hund i dagens samfunn, om hva unasvarlige hunde eiere faktisk gjør mot de som er ansvarlige. Men det har jeg ikke planer om å gjøre. For jeg skal starte med meg selv. Ett ganske greit sted å starte egentlig. Pr i dag, slik som ting er akkurat nå, så har ikke jeg det som skal til får å ha en hund i det miljøet jeg lever i nå. Jeg kommer IKKE til å kvitte meg med lex!!!!!!! Jeg er innstilt på å gjøre det jeg kan for at lex skal ha det helt tipp topp, det er min plikt som hunde eier. Jeg har lagt en plan om hvordan jeg skal greie det også. Og stabeist som jeg er så vil jeg greie det. Jeg veit bare at bor jeg fortsatt her jeg bor når Lex ikke er mere. (noe jeg håper er veeeeeeeldig lenge til) Så blir det ikke skaffet noen ny hund med det første. Og jeg gjentar det er pr i dag.

Jeg veit at livet forandrer seg, ting skjer og det er derfor jeg også skrev ett spørsmåls tegn etter overskriften. Merker det er en del ganger jeg kunne ønske at jeg kunne la folk gå en mil i mine sko slik at de skjønner hvor dette kommer fra. Jeg har skrevet og skriver om ganske manger personlige ting her på bloggen. Men jeg skriver ikke om alt. Og jeg veit at har man ikke opplevd det å ha angst, sterk angst, lammende angst så kan det være enkelt å tenke at det er jo bare å skjepe seg..... Tro meg jeg prøver å skjerpe meg hver eneste dag! Men når angsten er på det sterkeste så fungere man ikke... Veit ikke helt hvordan skrive det slik at folks forstår...tror det nermeste jeg kommer er : se for deg det du er livredd for...det du frykter mest her i livet....det kommer i mot deg...det kommer nærmere å næremere...du har ingen mulighet til å komme deg unna....det du er livredd for er i fred med å skje deg... og gang den følesen ett par ganger så nermer du deg mitt nivå av angst. Og slik har jeg det vær dag. Det er slik jeg har det fra jeg våkner om morran til jeg legger meg om kvelden. Desverre er det da ikke like enkelt å "bare" f eks flytte osv. Ting er litt mere komplisert en det.

Jeg har nå trukket meg fra konkuranse gruppa i fbk pga angsten min. Jeg skal bruke dagene til å finne igjen den gleden jeg hadde når jeg skaffa meg min første hund. Jeg har den når det bare er meg å lex på trenings banen, jeg har den når jeg en sjelden gang finner ett sted lex kan løpe løs..(her er det hellårs båndtvang).hvor jeg kan se ham vise til fulle sin livs glede.  Jeg har den når jeg ser at min måte å løse/lære lex ting på fungerer. Jeg har den når jeg ikke føler presset i nakken, når jeg slipper å føle at lex og jeg ikke er bra nok.

Jeg veit at ting i konkuranse gruppa i fbk er lagt oppe den måten det er av mange gode grunner. Og jeg skal ikke krangle om de grunnene. Jeg veit bare at slik det er langt opp nå så tar det motivasjonen fra meg til å trene med konkuranse gruppa. Det er ikke fbk sin skyld, jeg bare fikser det ikke og i stede for å krangle å bråke så tar jeg konsekvensen av det og trekker meg. Enklest for begge parter :) Jeg skal ta den tiden det tar, og satser på at debyen i kl 2 kommer på ny året:)

Det siste halve året har satt sine spor, dypere en jeg egentlig hadde trodd også. Og noen ganger må man bare sette på bremsene, stoppe opp...finne ut hva som gikk galt sist og sørge for at man ikke gjør den feilen engang til.

Jeg skriver ikke dette innlegget for å gi andre skylde for mine problemer...de er mine og ingen andres. Jeg skriver dette for at folk skal få en litt bedre forståelse for hvorfor ting er som de er.

Skal bli godt å finne tilbake til grunnen til at jeg skaffa meg hund :)

Hmmmmm...kjennes ut som de første mm for å finne god følesen igjen er tatt...for jeg kjenner at ryggsekken min er blitt litt lettere å bære :)

Ha en angst og tung ryggsekk fri uke :)
Lex gutten min det :)

torsdag 23. september 2010

Litt ymse :)

Det er lenge siden sist jeg var på bloggen, og det er rett å slett fordi jeg ikke har visst helt hva jeg skal skrive om. Har hatt noen treninger, mest spor, da jeg har sliti med sterk angst og det å være med på felles treninger med manger har hvert litt for tøft. I tillegg til at det at det å trene lp ikke har hvert morro. Lex er en herlig hund, som går veldig bra..så det har ingen ting med han å gjøre. Det var bare ikke gøy lengre. Så begynte jeg å surre litt for meg selv, bare fjåsa med lex, hadde det gøy. Og de dagene jeg ikke har hatt lyst til å trene,så har jeg ikke trent. I stede så har jeg finni igjen gleden ved å trene å ha det gøy. De hjelper litt på motivasjonen. Iallefall for min motivasjon. Og det er jo bra :)


Selv om jeg ikke har trent med andre, så har jeg ikke bare sitti på rumpa å se ut i lufta. Jeg har jobba med dekken til lex, masse hjemme, inne. Og gradvis dratt det ut som, når lex har hvert trygg inne, og greier å ligge rolig i 4 min, så har vi flytta oss ut til de stedene der det er rolig. Og da har vi starta på samme måte som vi gjorde det inne. Og det ser ut som vi er på rett vei, og det er jo bra :) Jeg har en plan og det ser ut som det funker. Så da fortsetter jeg med det. Er litt teit å ikke fortsette med noe som funker. Det beste er at jeg har greid å smile når jeg har trent med lex...og det er lenge siden. Alt for lenge siden. Tror lex har satt pris på at fatter har senka skuldra, greier å le når lex ikke helt skjønner hva han skal gjøre...og gjør det han tror at jeg ønsker at han skal. I stede for at skuldra har godt opp og det har blitt furting og små fresing.

Og vår kjære naboer har hatt en merklig lyd om dagen, den siste tiden. Særlig sånn, rundt 13-14 tiden, for da kommer det litt rare lyder, nemlig lyden av metall som klanker rundt på gulvet. Da jobber vi med metall apporten. Den leker vi med, den spretter vegge mellom, dyttes langs gulvet...og det gjøres det meste med den. Og det får lex lov til. De gangene han griper apporten riktig, så roser jeg ham. På den måten så kommer han inn til meg med apporten og får en gobit. Metall apporten er blitt morsom, for jeg lar han vokse når han tar den.

De siste dagene har jeg fått bekreftet at måten jeg jobber med lex på er rett. For han har blitt liggende med forstyrrelser som hest ikke langt unna seg..og idag hvor vi skal trene spor,  fikk vi enda en bekreftelse...lex tar selv metall apporten med seg ut av bilen, og bærer den ved jekslene helt frem til der sporet starta. Det var en utrolig deilig følese :))
lex og jeg i farta for noen uker siden.
Det ser ut som jeg er på vei til å finne min måte å trenne på...den måten som er riktig for lex og meg. Jeg skal gjøre lex og meg en viktig tjensete denne høsten spesilet...og det er at jeg skal være mye mye flinkere til å sette grenser for både han og meg. Det tror jeg bare vi kommer til å vinne på i det lange løp.

Nå er det natta...på tide å finne senga.

Ha en fin helg..og prøv å ikke regne bort :)

lørdag 11. september 2010

Sånn kan det gå...

For noen ganger går ikke ting slik det er planlagt. For hadde det gått etter planen så hadde jeg hvert i Toscana nå. Men det er jeg ikke. Jeg er hjemme og ser på at høsten begynner å sette sine spor her hjemme.

Man skulle kanskje tro at jeg sitter å depper og synes at det er forferdelig at planen ikke gikk slik den skulle. Det gjør jeg ikke. Er så vant til at ting ikke går som planlagt her i livet at jeg tenker på hva annet jeg kan gjøre siden det ikke ble tur.

Og det annet jeg kan og skal gjøre, det er å komme igang med treninger igjen. Få ting i system og får orden på helsa :)

Prøvd grus spor på lex også, han gikk bedre på grusen nesten enn jordet. Han hadde fokus på det han skulle.

Men, det er desverre ett MEN der. Det å gå spor er altfor lite generalisert. Og det er ikke helt lett å finne balansen på lex på det å finne pinner og gå spor. Lex har hoppa en del over pinnen i sporet i det stiste, derfor har jeg belønna det ganske mye...så nå er det mere søke etter pinner enn å gå spor. Er litt usikker på hvordan løse det..men skal la underbevistheten min jobbe litt med akkurat det der. Finner nok en løsning etter hvert.

Lex har begynt å "sparke" og dytte metlat apporten her hjemme...det liker jeg ikke. Så jeg jobber nå med å belønne lex når han griper apporten. Så tar vi det derifra.

Litt kort innlegg i dag, men slik er det bare :)

I morra er det spor trening...på jorde...skal se om jeg ikke får lagt litt spor på grus også :)

Ha en fin lørdags kveld og en fin fin søndag :)