Litt ymse :)

Det er lenge siden sist jeg var på bloggen, og det er rett å slett fordi jeg ikke har visst helt hva jeg skal skrive om. Har hatt noen treninger, mest spor, da jeg har sliti med sterk angst og det å være med på felles treninger med manger har hvert litt for tøft. I tillegg til at det at det å trene lp ikke har hvert morro. Lex er en herlig hund, som går veldig bra..så det har ingen ting med han å gjøre. Det var bare ikke gøy lengre. Så begynte jeg å surre litt for meg selv, bare fjåsa med lex, hadde det gøy. Og de dagene jeg ikke har hatt lyst til å trene,så har jeg ikke trent. I stede så har jeg finni igjen gleden ved å trene å ha det gøy. De hjelper litt på motivasjonen. Iallefall for min motivasjon. Og det er jo bra :)


Selv om jeg ikke har trent med andre, så har jeg ikke bare sitti på rumpa å se ut i lufta. Jeg har jobba med dekken til lex, masse hjemme, inne. Og gradvis dratt det ut som, når lex har hvert trygg inne, og greier å ligge rolig i 4 min, så har vi flytta oss ut til de stedene der det er rolig. Og da har vi starta på samme måte som vi gjorde det inne. Og det ser ut som vi er på rett vei, og det er jo bra :) Jeg har en plan og det ser ut som det funker. Så da fortsetter jeg med det. Er litt teit å ikke fortsette med noe som funker. Det beste er at jeg har greid å smile når jeg har trent med lex...og det er lenge siden. Alt for lenge siden. Tror lex har satt pris på at fatter har senka skuldra, greier å le når lex ikke helt skjønner hva han skal gjøre...og gjør det han tror at jeg ønsker at han skal. I stede for at skuldra har godt opp og det har blitt furting og små fresing.

Og vår kjære naboer har hatt en merklig lyd om dagen, den siste tiden. Særlig sånn, rundt 13-14 tiden, for da kommer det litt rare lyder, nemlig lyden av metall som klanker rundt på gulvet. Da jobber vi med metall apporten. Den leker vi med, den spretter vegge mellom, dyttes langs gulvet...og det gjøres det meste med den. Og det får lex lov til. De gangene han griper apporten riktig, så roser jeg ham. På den måten så kommer han inn til meg med apporten og får en gobit. Metall apporten er blitt morsom, for jeg lar han vokse når han tar den.

De siste dagene har jeg fått bekreftet at måten jeg jobber med lex på er rett. For han har blitt liggende med forstyrrelser som hest ikke langt unna seg..og idag hvor vi skal trene spor,  fikk vi enda en bekreftelse...lex tar selv metall apporten med seg ut av bilen, og bærer den ved jekslene helt frem til der sporet starta. Det var en utrolig deilig følese :))

lex og jeg i farta for noen uker siden.

Det ser ut som jeg er på vei til å finne min måte å trenne på...den måten som er riktig for lex og meg. Jeg skal gjøre lex og meg en viktig tjensete denne høsten spesilet...og det er at jeg skal være mye mye flinkere til å sette grenser for både han og meg. Det tror jeg bare vi kommer til å vinne på i det lange løp.

Nå er det natta...på tide å finne senga.

Ha en fin helg..og prøv å ikke regne bort :)