Dette er siden vår...

Og her vil dere kunne lese litt om hva som skjer i livene mitt. Vel ikke bare våre liv, men livene til de rundt oss også. Venner og bekjente.. å kanskje noen ukjente. Man vet jo aldri hvem man møter på sin vei. Hvis du har lyst til å komentere innlegg i bloggen så er det lov.
Vi har en gjestebok også, og vi blir veldig glade hvis du skriver en liten hilsen i den.



mandag 27. september 2010

Lex min siste hund?

Jeg skrev noe lingnende av det på facebook i går, og fikk masse reaksjoner. Uventa mange faktisk.

Det jeg vil skrive litt om er litt mere grunnen til at jeg vurderer sterkt å ikke skaffe meg noen ny hund etter lex. Det ene er samfunnets utvikling når det gjelder hunder og hundehold. Bor du i tettbebygd strøk så blir det konflikter. Slik er det bare, og jeg orker ikke de konfliktene lengre. Jeg orker ikke ett hundehold til hvor det er jeg som hele tiden tar hensyn mens de som ikke har hund kan gjøre akkurat hva f de vill. Her jeg bor så er det også mange som er redd hunder. Jeg tar så hensyn jeg bare kan, men alikevel så er det ikke bra nok.

Jeg kan skrive side opp og siden ned om hva jeg tenker og mener om det å ha hund i dagens samfunn, om hva unasvarlige hunde eiere faktisk gjør mot de som er ansvarlige. Men det har jeg ikke planer om å gjøre. For jeg skal starte med meg selv. Ett ganske greit sted å starte egentlig. Pr i dag, slik som ting er akkurat nå, så har ikke jeg det som skal til får å ha en hund i det miljøet jeg lever i nå. Jeg kommer IKKE til å kvitte meg med lex!!!!!!! Jeg er innstilt på å gjøre det jeg kan for at lex skal ha det helt tipp topp, det er min plikt som hunde eier. Jeg har lagt en plan om hvordan jeg skal greie det også. Og stabeist som jeg er så vil jeg greie det. Jeg veit bare at bor jeg fortsatt her jeg bor når Lex ikke er mere. (noe jeg håper er veeeeeeeldig lenge til) Så blir det ikke skaffet noen ny hund med det første. Og jeg gjentar det er pr i dag.

Jeg veit at livet forandrer seg, ting skjer og det er derfor jeg også skrev ett spørsmåls tegn etter overskriften. Merker det er en del ganger jeg kunne ønske at jeg kunne la folk gå en mil i mine sko slik at de skjønner hvor dette kommer fra. Jeg har skrevet og skriver om ganske manger personlige ting her på bloggen. Men jeg skriver ikke om alt. Og jeg veit at har man ikke opplevd det å ha angst, sterk angst, lammende angst så kan det være enkelt å tenke at det er jo bare å skjepe seg..... Tro meg jeg prøver å skjerpe meg hver eneste dag! Men når angsten er på det sterkeste så fungere man ikke... Veit ikke helt hvordan skrive det slik at folks forstår...tror det nermeste jeg kommer er : se for deg det du er livredd for...det du frykter mest her i livet....det kommer i mot deg...det kommer nærmere å næremere...du har ingen mulighet til å komme deg unna....det du er livredd for er i fred med å skje deg... og gang den følesen ett par ganger så nermer du deg mitt nivå av angst. Og slik har jeg det vær dag. Det er slik jeg har det fra jeg våkner om morran til jeg legger meg om kvelden. Desverre er det da ikke like enkelt å "bare" f eks flytte osv. Ting er litt mere komplisert en det.

Jeg har nå trukket meg fra konkuranse gruppa i fbk pga angsten min. Jeg skal bruke dagene til å finne igjen den gleden jeg hadde når jeg skaffa meg min første hund. Jeg har den når det bare er meg å lex på trenings banen, jeg har den når jeg en sjelden gang finner ett sted lex kan løpe løs..(her er det hellårs båndtvang).hvor jeg kan se ham vise til fulle sin livs glede.  Jeg har den når jeg ser at min måte å løse/lære lex ting på fungerer. Jeg har den når jeg ikke føler presset i nakken, når jeg slipper å føle at lex og jeg ikke er bra nok.

Jeg veit at ting i konkuranse gruppa i fbk er lagt oppe den måten det er av mange gode grunner. Og jeg skal ikke krangle om de grunnene. Jeg veit bare at slik det er langt opp nå så tar det motivasjonen fra meg til å trene med konkuranse gruppa. Det er ikke fbk sin skyld, jeg bare fikser det ikke og i stede for å krangle å bråke så tar jeg konsekvensen av det og trekker meg. Enklest for begge parter :) Jeg skal ta den tiden det tar, og satser på at debyen i kl 2 kommer på ny året:)

Det siste halve året har satt sine spor, dypere en jeg egentlig hadde trodd også. Og noen ganger må man bare sette på bremsene, stoppe opp...finne ut hva som gikk galt sist og sørge for at man ikke gjør den feilen engang til.

Jeg skriver ikke dette innlegget for å gi andre skylde for mine problemer...de er mine og ingen andres. Jeg skriver dette for at folk skal få en litt bedre forståelse for hvorfor ting er som de er.

Skal bli godt å finne tilbake til grunnen til at jeg skaffa meg hund :)

Hmmmmm...kjennes ut som de første mm for å finne god følesen igjen er tatt...for jeg kjenner at ryggsekken min er blitt litt lettere å bære :)

Ha en angst og tung ryggsekk fri uke :)
Lex gutten min det :)

Ingen kommentarer: