14 dager siden...

Og jeg må innrømme at jeg fortsatt ikke greie eller orker å ta inn over meg det som hendte for nettopp 14 dager siden. Da terroren kom til norge.

Jeg husker at jeg satt å titta på tvn og bladde gjenom kanalene og på nrk står det med store bokstaver eksplosjon i regjeringskvartalet. Første tanken var at jaja, hvor i verden har det smelt nå...hvilket land. Når det gikk opp for meg at det var i her i landet. I oslo....greide ikke helt å fatte det..og ikke lenge etter så får du høre at det er noen som er utkledd som politi som skyter ute på utøya. Akkurat det trodde jeg ikke noe på. kvelden går til å få med seg hva det er som har sjedd og skjer...og man må desverre konstatere at det er fakta at noen skyter ungdom som ikke kommer seg noe sted...er fanga...det er ikke til å begripe.

Er lenge våken den kvelden og merker at det ikke er helt ok å sitte alene med alle tankene som raser igjenom hodet. Legger meg...seint..skal tidlig opp og til trysil på lørdag. lex får sove på soverommet denne natta..det første jeg gjør når jeg våkner er å sette på tvn og blir møtt av "over 80 derpt på utøya" kjenner at dette er ufattlig, dette greier jeg ikke ta innover meg. Det er for mye. Jeg lufter Lex, pakker bilen og drar til trysil. Skal dra sammen med fam. Skal bli godt å ha noen å prate med om det som har hendt.

Kommer oss hel skinne opp til trysil, og får en pause fra alt som går om og om igjen på radio. Trenger litt pause også. For jeg er en av de heldige som kan ta pause, som ikke må sitte å lure på om noen av mine nære og kjære har godt bort eller er blitt skada. Jeg er en av de heldige som slipper å måtta ta alt innover meg på engang. Jeg kan ta det som har hendt innover meg i mitt eget tempo. Jeg slipper å måtte delta i alle begravelsene som pågår i disse dager. Jeg er en av de heldige.

Jeg er stolt av landet mitt og måten landet har taklet dette på. Stolt av å høre Apu leder som sier at vi skal ta utøya tilbake, statsministern som sier at vi skal fortsette å være det åpne samfunnet vi er.

Lurer på om jeg noen gang kommer til å fatte hva og hvor stort omfanget av denne terrorhandlingen egentlig er....

Mine tanker går stadig til de som sitter igjen...og kommer nok til å gjøre det i lang tid fremover.