Skrive kløe..

Men hva skal man skrive om...kan skrive om ganske mye, men vet at ikke alt einer seg på en blogg, for de det du skriver forblir der ute. Og det er litt dumt egentlig.

Det jeg vil skrive litt om er noe jeg skrev litt om i forgje innlegg. OBJEKTIVITET... Og jeg har lyst til å ta utgangspunkt i min egen trening. For jeg er en som drives av følesene mine når jeg trener, på godt å vondt. Det negative er at jeg blir rasende når ting ikke går slik jeg vil...og det fører igjen til at jeg er urettferdig over for hunden min. Den skjønner ikke altid hva jeg vil, og det er jo ikke dens feil at jeg kommer på etter skudd til tider. Og uansett, å korrigere, straffe en hund når du er sint gjør egentlig ting bare vondt verre. Den er stressa og ved at du selv tar av og kjefter og smeller gjør den ikke mindre stressa...tvert i mot, og når vi først er i våre føleser så greier ikke vi skru de av med en gang og dermed så varer konflikten lengre en det den behøver å gjøre. Eller enda verre, du får en konflikt du kunne ha unngått, ved å greie noe som er ekstremt vansklig for meg i allefall..være objektiv under treninga.

Tenk å kunne se hunden feile, være ulydig uten at du kjenner at du er på vei til å eksplodere, at hjerteinfarket banker på hjerte ditt. At du rolig og saklig kan fortelle hunden at dette er ikke riktig, vi prøver igjen. Eller er hunden din direkte ulydig å du må forteller den at dette godtar jeg ikke, så gjør du det rolig og det hele er over på ett blunk.

Men da vil det jo mangle litt når man skal rose igjen, noen hunder trenger en fører som hopper å danser og viser hvor fornøyde de er med hele seg. Men andre hunder igjen er det ganske greit å rose rolig og behersket.

Jeg ønsker meg muligheten til å være objektiv når jeg trener hunden, kunne se hvofor hunden min feks ligger urolig på felles dekken i stede for å være i helspenn å tenke nå reisen seg snart. For det løser jo ikke problemet, du havner i en ondsirkel rett å slett. Hunden ser at du er anspent og lurer på hvofor. Første gangen lex reiste seg på dekken kom det som en overaskelse på meg...så hva som utløste det aner jeg ikke. Og nå som han har reist seg flere ganger, kan jeg glemme å være objektiv, for følesene mine styrer. Er vel derfor vi går på kurser og ber om hjelp, fordi vi selv ikke greier å trene hundene våre uten føleser. Og det er mye enklere å være objektiv når man ser andres hunder og se andre trene.

En ting jeg har lagt merke til er at de som er rolige, som tar ting litt som det kommer ofte lykkes raskere med hundene sine..nettopp fordi de ikke lar dype føleser komme i veien. Man ser letter hva som er problemet og finner raskt løsninger på det. Så jeg veit hva jeg kommer til å ønske meg til bursdagen min...julaften å sånn. En objetktivitets knapp som jeg kan slå på når jeg trener hunden min. Det hadde hvert noe. Da hadde jeg greid å lese hunden min uten at det blir farga av mine egne føleser.

Må da finnes en måte å lære seg, får til det å være objektiv når man trener...og alikevel være aktiv...

Jeg har erfart ved egne treninger at de gangene jeg ikke forventer noe, då går økta stortsett bra.. men da leser jeg heller ikke hunden min. Og det er jo det man må hvis man skal kunne løse noe man sliter med. Finne ut hva slags sinnstilstand hunden er i. For så lettere å hjelpe hunden til å lykkes.

Hmmm, har jeg noe å gruble over i dag..hvordan gerie å være objektiv under egen trening å samtidig greie å lese hunden min...ikke dum ting å grubble på det....for det er så mye annet teit jeg grubler på så da kan jeg bruke kreftene på å gruble på dette i stede :) For finner jeg en løsning som kommer det jo masse bra ut av det :):):)

Ha en fin dag, om du grubler på noe eller ikke :9