Når man ikke får sove......

fordi man er glad...da gjør det ingenting at man ikke greier å sove :) Da er det ganske greit å ikke sove egentlig. Og det som gjorde meg så veeldig glad var en tlf samtale jeg fikk i går. Tenk dere at idolet deres...den dere ser opp til, respekterer. Gir dere en tilbake melding som du har drømt om å få høre...som du er villig til å gjøre mer eller mindre hva som helst får å få høre...i går fikk jeg høre de ordene. Endelig!!!!

Det å få de ordene fra en av de jeg ser opp til og respekterer...har en så stor verdi for meg..og har gitt meg mer en jeg tror noen kan forstå. De ordene har sørga for at andres ord som har fått meg til å tvile er blitt stumme, jeg hører de ikke lengre. De har ingen makt over meg.... Og det fordi ETT eneste menneske...greide å gi meg noen positive ord. De var ikke mange...men det var de rette ordene.

Jeg har fått bekrefta at måten jeg tenker hund på, måten jeg leser adferd og tenker løsninger på er rikitg. Jeg har fått en bekreftelse på at magafølsene min er rett. Jeg har fått høre de ordene av mange andre også...og klart de varmer. Det er alikevel noe spesielt med å få høre de ordene fra en norges mest anerkjente og kunnskapsrike menneskene på hund.

For meg er det å få høre de ordene fra dette menneske...en livslang drøm som har gått i oppfyllese :)

Håper din livs drøm snart går i oppfyllese..jeg unner deg det fra bunnen av hjertet mitt:)

Ha en superduper fin dag :)

Vet ikke helt jeg...

Og det jeg ikke vet helt er om jeg tørr å ta med meg lex i skogen, i allefall slik at han kan løpe løs. Har lest litt på nettet i det siste...nyheter. Og som vanlig under jakta så skytes det både jegere og jakthunder. Jeg vet at jakt og fiskeforbundet (tror det er det de heter) har gått ut å sagt at det er helt trygt å fredes i skogen når det er jakt. Regner med at der hvor det fredes en del folk så sitter de nok ikke på post, eller har skytevåpnet rettet der hvor stien går. Problemet er bare det at går man på de stiene kan man glemme å ha hunden løs. For der er det så mye folk at man nesten går i kø der inne. Og i ski så er det faktisk påbudt (noe få har fått med seg) å ha hunden i bånd der hvor det ferdes mye mennesker.

Jeg har en sti i skogen hvor jeg har møtt en jogger en gang og det av over 50 turer. Problemet er bare at den stien er ikke tråkka opp og jeg har sett noen spor etter jaktposter der. Ikke tror jeg jegerne er særlig intressert i at man kommer gående med hund der å kanskje skremmer viltet vekk fra deres jakt område. Takk å lov så varer jakta, vel elgjakta frem til november, hvis de da ikke har skutt kvota innen den tid...og tar jeg ikke feil er kvota her jeg bor på 54 dyr. Så man kan vel trygt si at denne jakta vil vare til det bitter end. Leste på ski jaktlags side at de ikke hadde greid å ta hele kvota i fjor. Og da var kovta på 52 dyr og jeg ikke husker helt feil.

Jeg sitter å tenker litt på skattejegerne land og strand rundt...luerer på om de har samme problem som meg. De beveger seg jo på jorder og andre steder...når en jeger klarer å skyte sin egen kollega...hmm. Er nok bare jeg som tenker på det he he he.

I dag skal jeg inn til oslo for å ta en liten trenings økt...tror den blir kort for det er spådd kallegrader i kveld. Og er det noe jeg misliker så er det å fryse på treninger. Har drevet med hest og har noen fingre og tær som ble behørig befryst og det skal veeeldig lite kulde til før både fingre å tær bli hvite. Og når de fingre og tærene får tilbake blodsiklasjonen så sprenger og verker det noe inne i....................! Og det vil jeg helst ungå.

Har en tanke om hva jeg skal trene i dag....men om tanken er den samme når jeg kommer til oslo gjenstår å se. Det vil som man sier...tiden vise.

Nå begynner kl å tikke mot avreise tid så da får jeg avslutte...finne frem varme klær og varme sko.

Ha en fin, lun og god aften...og se opp får jegere ;)

Fra jorde til skog til jorde igjen.

Sporet gikk nemlig slik i dag. Og det er ikke noe problem å se hvor vi må jobbe med hva... For på jordet jobber lex mere fokusert, og sliter litt med å går sporet korekt hele veien. Men tempo er lavere og han jobber mye mer. Når vi kom til skogen...da var det bånn gass...vinkla ble tatt perfekt og han hoppa over en av pinnene i sporet. Når vi kom ut til jordet i gjen, bestemte lex seg for at sporet gikk fortsatt i skogen... noe det ikke jorde... etter litt surr så fant han sporet på jordet. Og det fordi jeg var litt smart og la pinne ca 2 m fra skog kanten. Og når han fant den gikk han greit i spor gata. Ramla litt ut i vnkelen men gikk de siste 25-30 m perfekt:)

Er fornøyd med vinkla til lex i dag, det var ingen tvil, iallefall ikke inne i skogen, og de pinnene han fant var opptaket bra på. Så spor messig så er det bare å fortsette med å gjøre lex litt mere dreven i spor på jordet ol, og når man går skogs spor jobbe med vinkler ganske tidlig i sporet. Har allerede lagt plan om hvor neste spor på dette stedet vi var idag skal gå. Da blir det jorde og grus spor.

Etter sporet i dag så hadde lex en finne slutt gjenstanden til millie oppgave. Det finnes dager hvor ting absolutt ikke går slik man håper...og det er greit å bare avslutte sporet før det blir for mye krøll. Tok med lex ditt sporet til millie hadde gått sa søk og lex han satte nesa opp...tok overværet...løp litt for å kontrollere..så løp han rett til slutt gjenstanden. Kjempe flink var han... Kanskje jeg skal starte med felt søk også ;P

Og etter det igjen fikk lex løpe løs sammen med Trix og millie. De går bra overens, og lex har begynt å leke litt mere med millie. Trix og lex registerer at den andre er der og løper mer eller mindre vær for seg. Så sant det ikke skjer noe mere spennede en det lex driver med...som stort sett består i å finne små trær og bære de rundt.

Var en litt morsom episode..lex la fra seg det lille treet sitt....snuste litt for seg selv...da våger trix og millie seg bort til "treet"..lex ser det kaster seg mot pinnen, ett lite knurr og resultatet er to collier som på likt spretter tilbake. Det jeg synes er bra med lex..(ganske mye som er bra med ham) er at han ikke SKAL slåss. Han løp i full fart ut...stopper på avstand...stiller seg opp....litt sånn jeg er stor og sterk...men er ikke sikker på om jeg mener det. Når det er gjordt og ingen kommer etter ham for å ta ham. eller vise andre tegn på at det kan bli bråk, kommer han løpende til meg før han løper ut igjen og kan være litt sosial.

Sist lex lekte med millie så kom det litt leke knurr...noe millie synes var litt skumelt og hu trekker seg unna. Da holder også lex seg litt mere for seg selv...i dag så løp han litt sammen med millie..og millie var mere med. Så det går rette veien der i allefall. Når lex var i bånd så inviterte han til lex. Lex er ikke like flink når han er løs. (ikke til å invitere til lek).

Har hatt en fin søndag og en fin økt. Nå er det middag og ta kvelden som stor får tur :)

Håper dere alle har hatt en fin helg og håper at dere for fin fin uke :)

Klikker avhenig?

Kan nesten virke som jeg er det...for jeg har jo en plan om hvordan jeg skal trene lex til å slutte å lage tannpirkere av neseprøver og pinner i sporet. Og til det trenger jeg klikkern min. For jeg skal prøve å shape det. Dvs at jeg klikker når lex ikke tygger på neseprøven. Jeg kommer til å legge på en komando..men først må jeg se når han ev ikke tygger neseprøva. Det blir nok et forbruk av neseprøver fremover.. Vel, forutsatt at jeg finner igjen klikkern her inne...eller finner en av de jeg har i bilen ett sted.

Jeg begynte med klikker når jeg jobba som instruktør i østfold. Jeg hadde aldri trodd at jeg skulle bli så avhenig av den. For de som praktiserer klikker trening fult ut, som driver å shaper alle øvelser, så vil jeg si at det er ikke slik jeg bruker klikkern hele veien. For meg er klikkern ett fantastik hjelpe middel for å oppnå rett timeing og shape inn øvelser jeg ser at jeg ikke når inn til hunden ved hjelp av påvirkninger. (alle er prositive påvirkninger)

De dagene jeg har glemt klikkern eller ikke finner den...så føler jeg meg regelrett naken. Jeg mangler noe veeldig vestenlig. Er ikke altid jeg bruker den...men er den ikke i lomma mi...så blir ikke treninga helt den samme.

Tenk at en liten plastisk dings med en metalt bit i kan bli så viktig. Men det er den.

I morra er det spor trening igjen...og det er som seg hør og bør spådd regn. Det har regne en del på treingene våre. Og jeg husker nå hva det var jeg skulle trent på på søndag. Jeg kom på det etter at sporet var gått. Jeg skal ha noen til å krysse sporet vårt. Vi har prøvd det for lenge siden, og det gikk bra. Har litt lyst til å se hvordan lex reagerer på det. Er vist i teste ut modus om dagen :)

Ha en fin fin kveld :)

Dårlig vær.

Har ingen ting å si for bruksgjengen vår. Vi troppa opp til trening i dag, spor trening. (at alle hadde håpa at det var en av de andre som ville avlyse treninga nevner vi ikke) Og spor gikk vi. Det ble jorde spor på lex... Var litt spent når jeg la ut sporet for vinden der vi går spor endrer seg veldig fra der man sitter til der man går ut sporet. Det endrer seg faktisk fra du legger ut sporet til du skal gå det igjen. Og der jeg starta sporet var det kraftig side vind, og vind rettnigen endra seg underveis. Men det var da ikke noe problem for lex. Han gikk rett på sporet, fulgte det midt i sporgata, plukka pinnene, alle som en og tok vinkel nr 2 på strak arm...labb er vel rett ord. Vinden kom fra høyre og vinkelen gikk til venstre. Det var 3 steder med litt vinling men han jobba kjempe bra og jeg er fornøyd med gutten.

At det var dårlig vær, det er nesten verst før man kommer seg ut. For når man først er ute..fått på rengtøy, har varme klær og riktig fot tøy, så er det ikke så ille alikevel. Jeg er stikk motsatt av andre folk, for når det bøtter ned, da stikker jeg på skogsturer. Da koser jeg meg i naturen. Det hjelper jo også at det er veldig skjelden at man møter noen i skogen når det er så dårlig vær. Det er noe med å gå ute i skogen når det regner. Det ene er lukta, det andre er lydene av regnet som treffer trær, løv på bakken. Du høre plaskinga under støvlene når du går. Og det aller aller beste med å gå tur i dårlig vær...det er når du kommer hjem i gjen. Ta av seg det våte tøyet...tørke en selv og dyret.....lage seg en god varm suppe eller annen god varm mat...sette seg i god stolen. Enten lese en bok...se en film eller noe annet. Man kan nyte resten av dagen med den beste samvittigheten som finnes. det er deilig det.

Når jeg kom hjem idag, så lagde jeg meg laksesuppe, er ikke god nok kokk til at jeg lager det fra bunnen...spseielt ikke når det er andre som lager det ferdig for meg i butikken. Har en sterk mistanke at den er utrolig mye bedre en hvis jeg skulle lage den selv. Og så godt som det var...god mat i kroppen..lex som har krølla seg sammen og koser seg i god stolen sin. Søndagen, helgen kan ikke avsluttes på en bedre måte.

Ønsker dere alle en fin fin uke :)

Magekatar.

Det har jeg gleden av å ha...noe ornlig herk spør du meg. Men slik er det nå en gang, er man et føleses menneske så er man det på godt og vondt. Det er store gleder og store sorger... og så heldig som jeg er så er jeg også utstyrt med ett ekstra sett med detgårnokgaltskalduse genet. Da er det egentlig bare ett tidspørsmål før man får katar eller annet.

Jeg har prøvd veldig mye på egenhånd når det gjelder å roe mangen, loff..supper you name it..i have tryed it! Til slutt måtte jeg krype til korset og besøke legen min. Der ble det konstatert mage katar...og hvis det ikke roer seg i løpet av den tiden jeg skal gå på noen svin dyre medisner...(går opp i opp med tanke på maten jeg har spist i det siste) så skal jeg til sånn gastrostopi...(tror det er det det het) Kan ikke si jeg gleder meg til det...så jeg krysser bårde armer og bein på at det skal gå veldig bra.

Har trent litt den siste uka...litt bruks og litt lp. Trente fellesdekk med forstyrelsere på torsdag...hadde det hvert en konkuranse ville vi 0 på dekken. Han lå i 4 min, men med tilsnakk. (hadde jeg ikke snakket til ham ville han reist seg) Det går alikevel frem over..for lex har begynt å skjønne at han ikke skal reise seg. Og det er jo frem skritt.

Det blir ikke så ofte treninger på oss, og det er like greit tror jeg. Det er blitt mere harmoni over treningene til lex og meg. Jeg tar ikke ting så sinnsykt høydtidlig lengre. Når jeg trente lange økter hver dag, så ble det så mas. Ting måtte være 100% før lex egentlig skjønte øvlesen. Og da er man på feil spor.

Har en plan i hodet mitt om hvordan jeg skal få lex til å slutte å lage tannpirker av neseprøvene. Den er fortsatt inne i hodet mitt, så jeg vil testen den ut før jeg skriver om den her på bloggen min.

I morra er det spor trening igjen...husker jeg la en plan for hva slags spro jeg skulle legge i morra...jeg kan bare ikke komme på hva i alverden den planen var...... Håper jeg kommer på den før jeg skal gå sporet. Lurer på om jeg skal ta med meg notatblokk og kule penn i morra og skrive det ned. For nonstick belegget i hodet mitt for tiden er ganske så fantastisk...for jeg sitter å tenker at nå skal jeg...og når jeg har reist meg..så har jeg glemt hva det var jeg skulle gjøre.

Set ut som den verste løpetid perioden her jeg bor er over også...for nå greier lex å sove litt lengre om morran. Ikke går han rundt å maser om ut hele tiden heller. Ganske deilig.

Nå kjenner jeg at ole lukkeøye er på vei.

Ha en problem fri mage :)

Lex min siste hund?

Jeg skrev noe lingnende av det på facebook i går, og fikk masse reaksjoner. Uventa mange faktisk.

Det jeg vil skrive litt om er litt mere grunnen til at jeg vurderer sterkt å ikke skaffe meg noen ny hund etter lex. Det ene er samfunnets utvikling når det gjelder hunder og hundehold. Bor du i tettbebygd strøk så blir det konflikter. Slik er det bare, og jeg orker ikke de konfliktene lengre. Jeg orker ikke ett hundehold til hvor det er jeg som hele tiden tar hensyn mens de som ikke har hund kan gjøre akkurat hva f de vill. Her jeg bor så er det også mange som er redd hunder. Jeg tar så hensyn jeg bare kan, men alikevel så er det ikke bra nok.

Jeg kan skrive side opp og siden ned om hva jeg tenker og mener om det å ha hund i dagens samfunn, om hva unasvarlige hunde eiere faktisk gjør mot de som er ansvarlige. Men det har jeg ikke planer om å gjøre. For jeg skal starte med meg selv. Ett ganske greit sted å starte egentlig. Pr i dag, slik som ting er akkurat nå, så har ikke jeg det som skal til får å ha en hund i det miljøet jeg lever i nå. Jeg kommer IKKE til å kvitte meg med lex!!!!!!! Jeg er innstilt på å gjøre det jeg kan for at lex skal ha det helt tipp topp, det er min plikt som hunde eier. Jeg har lagt en plan om hvordan jeg skal greie det også. Og stabeist som jeg er så vil jeg greie det. Jeg veit bare at bor jeg fortsatt her jeg bor når Lex ikke er mere. (noe jeg håper er veeeeeeeldig lenge til) Så blir det ikke skaffet noen ny hund med det første. Og jeg gjentar det er pr i dag.

Jeg veit at livet forandrer seg, ting skjer og det er derfor jeg også skrev ett spørsmåls tegn etter overskriften. Merker det er en del ganger jeg kunne ønske at jeg kunne la folk gå en mil i mine sko slik at de skjønner hvor dette kommer fra. Jeg har skrevet og skriver om ganske manger personlige ting her på bloggen. Men jeg skriver ikke om alt. Og jeg veit at har man ikke opplevd det å ha angst, sterk angst, lammende angst så kan det være enkelt å tenke at det er jo bare å skjepe seg..... Tro meg jeg prøver å skjerpe meg hver eneste dag! Men når angsten er på det sterkeste så fungere man ikke... Veit ikke helt hvordan skrive det slik at folks forstår...tror det nermeste jeg kommer er : se for deg det du er livredd for...det du frykter mest her i livet....det kommer i mot deg...det kommer nærmere å næremere...du har ingen mulighet til å komme deg unna....det du er livredd for er i fred med å skje deg... og gang den følesen ett par ganger så nermer du deg mitt nivå av angst. Og slik har jeg det vær dag. Det er slik jeg har det fra jeg våkner om morran til jeg legger meg om kvelden. Desverre er det da ikke like enkelt å "bare" f eks flytte osv. Ting er litt mere komplisert en det.

Jeg har nå trukket meg fra konkuranse gruppa i fbk pga angsten min. Jeg skal bruke dagene til å finne igjen den gleden jeg hadde når jeg skaffa meg min første hund. Jeg har den når det bare er meg å lex på trenings banen, jeg har den når jeg en sjelden gang finner ett sted lex kan løpe løs..(her er det hellårs båndtvang).hvor jeg kan se ham vise til fulle sin livs glede.  Jeg har den når jeg ser at min måte å løse/lære lex ting på fungerer. Jeg har den når jeg ikke føler presset i nakken, når jeg slipper å føle at lex og jeg ikke er bra nok.

Jeg veit at ting i konkuranse gruppa i fbk er lagt oppe den måten det er av mange gode grunner. Og jeg skal ikke krangle om de grunnene. Jeg veit bare at slik det er langt opp nå så tar det motivasjonen fra meg til å trene med konkuranse gruppa. Det er ikke fbk sin skyld, jeg bare fikser det ikke og i stede for å krangle å bråke så tar jeg konsekvensen av det og trekker meg. Enklest for begge parter :) Jeg skal ta den tiden det tar, og satser på at debyen i kl 2 kommer på ny året:)

Det siste halve året har satt sine spor, dypere en jeg egentlig hadde trodd også. Og noen ganger må man bare sette på bremsene, stoppe opp...finne ut hva som gikk galt sist og sørge for at man ikke gjør den feilen engang til.

Jeg skriver ikke dette innlegget for å gi andre skylde for mine problemer...de er mine og ingen andres. Jeg skriver dette for at folk skal få en litt bedre forståelse for hvorfor ting er som de er.

Skal bli godt å finne tilbake til grunnen til at jeg skaffa meg hund :)

Hmmmmm...kjennes ut som de første mm for å finne god følesen igjen er tatt...for jeg kjenner at ryggsekken min er blitt litt lettere å bære :)

Ha en angst og tung ryggsekk fri uke :)

Lex gutten min det :)