Tja....

Lurte på hva jeg skulle kalle dette innleggt...hvilken overskrift og fant ut at det var så mye jeg hadde på hjertet at ordet TJA passa best.

Det skjer positive ting og negative ting hele tiden her i livet. Problemene kommer når det skjer litt for mye negativt og man blir sittende alene med det.  Vet ikke helt om jeg skal begynne med det negative først...eller starte med det positive. Hva med å starte med begynnelsen å ta det derfra. Høres bra ganske logisk ut å starte med starten..kan bli litt teit å starte med slutten...kanskje jeg skal prøve det en gang også ;)

Siden sist har jeg hvert en snar tur opp på hytta i trysil, jeg dro rett opp etter møte med nav. Og man kan trygt si at jeg møtte en av de som aldri skulle ha jobba der. Hu er spydig, ler av meg, lurer på om jeg er milionær, hvorfor jeg lurer på grunnlager for tidligere vedtak osv. Hu var rett og slett ufin. Noe jeg fikk bekrefta av noen andre som har hvert borti nav ett par ganger. Jeg greide å fortrenge besøket på nav så lenge jeg var oppe på hytta. Men når hjemreis dagen kom...så slo møte med nav ut..både fysisk og psykisk. Har hatt noen dager som har hvert relativt helvete.

Takk å lov så har jeg venner og proffesjonelle folk som skal hjelpe meg med nav, jeg har venner som låner meg ett øre når jeg trenger det. Noe jeg setter enormt stor pris på. Treningene med vennene, hvor jeg tar mye plass fordi jeg sliter har hvert og er kjærkomne. Få lov til å bare la ting renne ut...ikke behøve å tenke så mye før det man sier ramler ut....det hjelper en med å holde nesetippen over vann.

Jeg merker godt at det bare er meg og lex...merker at jeg er aleine med alle tanker og føleser....det er ikke like lett. Men jeg kjemper meg igjenom det og trøster meg med at jeg har hvert gjenom verre ting..og overlevd.

Skal jeg være ærlig så er jeg livredd for det som ligger foran meg..."kampen" mot det offentlige udyret...og til tider kjennes det ut som jeg er i ferd med å drukne. Når prøver jeg å finne tid til å slappe av og tid hvor jeg gjør ting jeg har lyst til og håper at helsa holder.

Håper at det er ett lys i tunnelen ett sted...og at det lyset er en åpning inn til noe bedre og ikke et tog som kommer i fullfart mot meg.

Må avslutte med noe positivt, og det er at jeg har finni igjen lysten til å trene med lex, driver å leker med tanken på å starte i en konkuranse igjen...lex og jeg driver å finner ut hvordan vi skal ha det. det er lenge siden sist..og jeg har hvert veldig la lex gjøre som han vill...jeg orker ikke..osv. Så vi er ikke helt enige..men det blir vi :)

Er glad for at det flyter rundt få men viktige halmstrå rundt meg her jeg flyter rundt i det store havet kalt livet...uten dere hadde jeg drukna for lenge siden. Tusen takk til dere alle sammen :)