Hester er stoooore...

Når vi ankom momarken, og jeg åpnet bakdøra på bilen satt lex lengst inn i bilburet og skalv... ved hjelp av tålmodighet og pølsebit våger han seg ut av buret og er klar for ut av bilen. Lex får øye på hesten og knurrer med bust fra øra til halespissen. Han går i stor bue unna innhegninga med hesten..later litt som om den ikke er der... men ser på den i side synet. Jeg bestemmer meg for at vi skal gå forbi hesten en gang til, lex får bestemme avstand, men forbi skal vi. Pølser hjelper på å "overse" frykten, vi kommer oss forbi. Etter noe piping og vid bue, kommer vi til ett sted unna hestene, hvor vi trener litt lydighet. Så tilbake til bilen...fortsatt bue unna hesten, men ingen knurring og kjempe lykkelig for å være tilbake i bilens tryghet. Så er det caro som skal få lufte seg litt...og det synes lex ikke noe om... til tross for teppe over buret uler vi. Men det varer ikke så lenge..max 3 min. Så en god pause i bilen for begge to. Etter å ha hjulpet noen med deres hund så er det ut i gjen. Denne gangen er caro med, og vi hilser på hundevante mennesker som lar lex styre kontakten han ønsker. Caro er bare gla for at noen gidder å kose han også, ikke bare lex..og caro presser IKKE lex unna. Og caro bryr seg ikke så mye om hester. Så inn i bilen med caro, og lex prøver seg litt aleine igjen... og denne gangen setter han seg ca 3 m fra hesten, sitter å ser på uten knurr, noe bust.... og en hest litt lengre fra bukker og løper i innhegninga si. Lex sitter rolig å ser på... Gjett om matfar er STOLT.... Så inn i bilen, hvor lex krøller seg sammen og sovner. Det er gutten til "far" det! Vel hjemme og i trygge omgivelser vet ikke lex helt om han vil ut av bilen, selv om caro sitter uten for å venter. Med tålmodighet og pølse er vi klare for å gå ut av bilen og ta kvelden. Noe jeg er klar for også. Stolt av dyra mine jeg...lex som våger og caro som holder ut med lex, og ikke har meg helt for seg selv lengre, å oppfører seg eksemplarisk.