Dette er siden vår...

Og her vil dere kunne lese litt om hva som skjer i livene mitt. Vel ikke bare våre liv, men livene til de rundt oss også. Venner og bekjente.. å kanskje noen ukjente. Man vet jo aldri hvem man møter på sin vei. Hvis du har lyst til å komentere innlegg i bloggen så er det lov.
Vi har en gjestebok også, og vi blir veldig glade hvis du skriver en liten hilsen i den.



mandag 17. mai 2010

Barndommens 17 mai.

Det var den jeg kom til å tenke på i går kveld før jeg sovna. Hvordan man gleda seg til 17 mai...gå i tog, spise is, drikke brus og ha det moro. Tankene mine sveipa også innom hvordan mine , og nesten fungerende hjerneceller svømte for harde livet når jeg var russ, mens jeg hørte en russebuss passere med musikken på max volum. Men det var barndommens 17 mai jeg skulle skrive om denne gangen.

Husker spenningen i magen når du stod opp, var i speideren en kort periode, og da var det tidlig opp...heise flagget på skolen før vi ble lempa opp i en stoooor lastebil, bak på lasteplanet, for å vekke folk på fagerstrand på nesodden. I dag ville det blitt skreket opp om trafikk sikkerhet...eller mangel av det. Men den gangen så tenkte man ikke så mye på slikt og han som kjørte lastebilen, han kjørte nok ikke så veldig fort når han kjørte ut på riksveien. Det var faktisk 2 laste biler. En med speidere og en med skolekorpset. Så jeg fikk i allafall to , 17 mai turer bak på lasteplanet til en laste bil. Vi ropte hurra av full hals, vinka med flagget og når vi kom til landhadelen..som da het skogheim, så fikk alle sammen is. Du kan tro det var stas. Før vi ankom skolen igjen og det var frokost. Der etter var det å gjøre seg klar for å gå i tog. Enten å bære flagg borgen som speider eller late som man spilte på instrumentene man hadde fordi marsjene man skulle spille og rekkefølgen ikke stemte lengre :)

Så var det hjem å skifte til pentøy før man skulle besøke slekt å venner. Husker vagt at jeg gikk forbi slottet på 17 mai. Jeg bodde jo i Oslo til jeg fylte 9 år. Og det jeg husker best fra den dagen var at vi gikk i en evighet! Jeg var kjempe sliten når dagen var over...husker jeg så opp på slottet og konge familien....og skjønte egentlig ikke helt hva som foregikk. Husker dog at vi pugga sanger, som vi er en nasjon vi med...som det faktisk står skrevet på fanen til Vålerenga skole, og Norge i rødt, hvitt og blått og selvfølgelig nasjonal sangen ja vi elsker...1 og 2 vers tror jeg vi skulle kunne utenatt. Vi trente på 17 mai tog rundt gamlehjemmet på Vålerenga. Og det var å skulle gå i takt, på rekke...veldig mye å huske for en liten 7 åring. Men jeg har ett mine med meg vidre i livet.

Tilbake til 17 mai og barndom.... Den gleden over å feire 17 mai. Den finner jeg ikke tilbake til. Er jo en mulighet for at det kan komme av at jeg er nå så kaldt voksen. (prøver å late som i allefall) Når jeg våkan i dag så var det enste jeg tenkte at nå må det barne toget komme forbi her snart slik at jeg kan lufte bikkja uten at folk ser stygt på meg fordi jeg ikke har skifta til pen tøy. (HATER PEN TØY) Jeg driver med bikkjer og da passer ikke pen tøy inn i planen. Ikke er man så veldig mange steder hvor det kreves pentøy, så hva skal man da med dem.

Jeg veit jo at 17 mai er den dagen hvor grunnloven vår ble skrevet. Og det selvfølgelig er noe å feire. Men dagen betyr ikke så mye for meg personlig lengre. For de som har barn og som har noe spesielt de skal gjøre på 17 mai så stiller nok ting seg anderledes. For meg er 17 mai nok en dag hvor man finner på noe annet, enn det alle andre i fam gjør fordi de ikke har hund eller har liv som passer inn med det å ha hund. Jeg sliter med å være borte mange timer fra Lex, vite at han ligger hjemme og gjør ingen ting, mens jeg har det moro...da har jeg det brått ikke moro lengre.

Jeg koser meg dog med barndoms minner og mine egne tradisjoner. De ble brutt i dag...vanligvis så går jeg tur i skogen fordi skogen vanligvis er tom, men her bor det så ufattelig mange med hund at man ikke er aleine der selv ikke 17 mai. Det er flere med hunder som ser for seg den dagen som hundefri skog. Ikke ble det grilling hos fatter heller av åpenbare grunner. Og det er greit det. Jeg har kost meg på min måte, lex har fått litt ekstra godbiter og jeg har spist kaka som ble like god som den så ut til å bli :)

Nå er det 1 år til neste 17 mai, og man får håpe på bedre vær...og hva jeg gjør om et år...det veit jeg først om akkurat...ett år :)

Hmmm..jeg tar meg en tur tilbake til barndoms minnenes 17 mai :)

Gratulerer med dagen :)

Ingen kommentarer: