Dette er siden vår...

Og her vil dere kunne lese litt om hva som skjer i livene mitt. Vel ikke bare våre liv, men livene til de rundt oss også. Venner og bekjente.. å kanskje noen ukjente. Man vet jo aldri hvem man møter på sin vei. Hvis du har lyst til å komentere innlegg i bloggen så er det lov.
Vi har en gjestebok også, og vi blir veldig glade hvis du skriver en liten hilsen i den.



onsdag 7. mai 2008

I dag er det 3 år siden...

Jeg fikk caro. Fra kl 11 om morran, hvor jeg pratet med tidligere eier, og sa, at jeg var på nippe til å over ta caro ca 3 uker tidliger, til kl 17.30 hvor jeg hadde caro hos meg. Den tiden gikk fort. Det er en dag jeg aldri vil glemme. Det første Caro gjør når han kommer inn er å hente sokker fra tørke stative...og ha jakt lek med meg. Nei betød, løp av gårde med det man har tatt, slipp, betød sosial kamp, dvs og dra i det man tar og det er om å gjøre å ikke slippe først. Jeg blødde konstant fra hendene de første 14 dagene. Det fantes ikke ett vondt hår på caro...han var bare veldig glad i å leke. Og han hadde en voldsom lek... Glad jeg hadde litt erfaring med hund, og at jeg seinere møtte Odd Jøran, som hjalp meg med å komunisere med caro. Uten hans hjelp ville veien hvert mye tyngre. Jeg var vant til shefere, og det å få en rottis, som mer eller midre så dumt på deg når du skulle "fortelle den hvor skapet skulle stå". Det er en liten utfordring. Det var vel perioder jeg lurte på hva jeg drev med, overta en hund som hadde gjort seg så mange erfaringer, som jeg har brukt 2 år på å "fjerne" alle uvanene på. Jeg har jobba ned caro hver eneste dag, trent lydighet 2-3 økter om dagen. Og det betalte seg til slutt. Det finnes ingen kurser, personer kan gi meg den erfaringen caro har gitt meg. INGEN.

Jeg fikk en del tilbake mld som rett å slett såra. "den bikkja kan du bare kvitte deg med" "han der er det ikke nå vitsi å jobbe med" osv. Fikk også vite ad omveier at jeg ikke kom meg inn i trenigns miljø fordi Caro "bare" var en omplasserings hund. Det er mye dritt i hunde miljøer, sjalusi osv. Vet at det ikke er noe bedre i heste miljø. (eller andre miljøer for den saks skyld)

Jeg har omtalt caro som hunden ingen ville ha...og når caro tok funksjons analysen (mental test av hund) så sendte jeg en del sms er. For caro gjorde en kjempe bra test. Caro er en av de beste hundene som ble testa på det stedet. (alle raser er da tatt med) Hvis jeg ikke husker feil så var caro veldig høyt opp på lista av de som hadde bra tester av rottisene som ble testa også. Tenk om folk kunne sett på hunden, før de dømte bikkja nord og ned. Slike ting gjør vondt. Jeg veit hva caro er go for, jeg veit også timene med jobb som ligger bak resultatet av at caro nå faktisk fungerer blandt mennesker. Han er en vel oppdragen hund. Veit også at for noen så er det resultatet jeg har fått til med caro ikke bra nok. For vi har ikke vinni noen konkurranser.

Det er takk å lov noen som har sett resultatene av jobben jeg har gjordt med caro. Og som har gitt meg den beste tilbake mld og bekreftelsen man kan få. Sp om jeg har lyst på en valp, fordi den trenger meg og min erfaring som hundefører. Det er først nå det begynner å synke inn. Tusen takk Anne Marit og Geir, og resten av knerteboerne... Den tlf og den tibake mld..betyr ganske mye.

Dette ble ett langt innlegg...får avslutte med at lex var kjempe flink på valpekurs i går, og at Lex gikk opp en trapp på 4 m høyde...trappe trinn av rist...sånn med hull i. Og lex greide det till tross for at jeg hater høyder og var ganske svimel når vi kom opp på toppen. Men vi greide det begge to :)

Ha en fin dag :)

Ingen kommentarer: