Blir litt rar i hodet sitt...

Når man har syk hund, spesielt når det er 3 uka hunden er syk. Man tror at nå er det verste over, nå har det roa seg...nå er lex på bedringens vei.. Man får ikke tenkt tanken ferdig før det kommer ut avføring som ikke er som den skal lengre.

Lex har hatt og har i perioder smerter. Da får han smerte stillende... MEN og der er ett stort MEN...for er lex rolig for de han har det vondt ikke er i form, eller er han rolig å smerte fri. Er den lyden lex lagde nå ett grynt for de han har vondt eller er det ett grynt for de han drømmer og det blir ikke ett knurr. Er det det att han sukker tungt når han legger seg ned tegn på at han har vondt eller har han altid gjordt det. Er lex veldig aktiv forde han har vondt. Vetrinær sa at smerter kan gjøre hunder urolige. Eller er lex i form igjen og klar for å finne på noe igjen. Legger han seg fort ned fordi han har vodnt eller fordi han ikke orker så mye da han har sliti med å få i seg næring en lang periode. Eller er det varmen som har hvert de siste dagene... Og slik raser spørsmålene og tvilen rundt i hodet ditt.

Det ene øyeblikket så tror du at nå er det verste over, idet neste så virker det som lex har smerter igjen og bukspytt vill ikke stablisere seg.......

Man blir som jeg skriver litt gal i hodet sitt av dettte, og ikke minst veldig sliten....du går å følger med på hunden hele tiden. Trenger han smertestillende nå, kan jeg øke for mengden nå, kan jeg begynne å tro på at dette vil gå bra....

Har prata med andre som har eid hunder som er syke over tid...de sier det at ja man blir litt rar i hodet sitt, og man blir sliten av det.

En ting, jeg er så utrolig takknemlig for sp om hvordan det går med lex, at de tenker på ham og det er nå ganske mange som krysser fingra for oss. Fortsett med det :)

Fikk litt annet å tenke på her, for Lex sin treningsvenn trix ble bitt av hoggorm. Kan takk å lov skrive at dette gikk bra. Trix er hjemme igjen etter 2 døgn på oslodyreklinikk, trix er trøtt men har fått i seg litt mat og gjordt fra seg :) Veldig glad for at det gikk så bra med trix :)

Håper lex sin bukspyttkjertel blir normal igjen snart...for det kommer snart til å klikke for meg.....er vel i den derre ser ikke skogen for bare trær moduset tror jeg...kanskje...ikke helt sikker ;P

Litt mere info...

Var hos vetrinæren i dag, lex skulle få laserbehandling og jeg svar på noen sp. Det var nok mange som tenkte det samme, at siden det er påske så er det ikke så mange der...så da drar vi ditt. Og det gjorde de alle sammen. Satt å venta i ca 1 t før det ble min tur.

Vel inne fikk jeg prata med Harald Small, fikk forklart at hva stoffskifte gjør og hva den har med bukspytt å gjøre. Fikk en enkel og forståelig forklanring med at stoffskifte påvirker i utangspunktet hele kroppen til hunden. Den virker på cellenivå. Men det er i utganspunket ikke noe som sier at stoffskifte er grunnen til at bukspytt ikke fungerer som den skal akkurat nå.

Så fikk jeg en drøss av tall. På begge blod prøvene som gjelder bukspytt, lå lex over normalen. Den ene skulle vært på 200 for å være normal, der lå lex på 425 tror jeg det var. Så var de en annen hvor normale tall var fra 200-2000 og lex lå på 4000 som indikerer en kraftig ikke bakteriell betenelse av bukspytt.

Harald sa videre at det tydet på at lex hadde fått i seg noe som fikk bukspytt kjertelen til å ta fullstendig av. Planen er å fortsette på diet foret (som ikke ble så sviiiiiiin dyrt som jeg frykta) en stund til, følge vekta til lex , fortsetter lex å gå ned i vekt, så ny blodprøve igjen seinere. Dette for å utelukke at det ikke er en uderliggende sykdom som gjør at lex sliter.

Harald sa også at det hender seg at hunder som sliter litt med mage tarm problemer kan få en akuttbukspytt kjertelbetenelse (ikke bakriell).

Lex har nå også fått noen smertestidlende i tilfelle han får i seg noe som gjør at det blusser opp igjen.

Så nå blir det ofte foring, små mengder avgangen. Så blir det å ta en dag avgangen.

Da veit dere det jeg vet.

Ventetid...

Akkurat nå venter jeg på tlf fra vettrinæren, vi tok blodprøven til lex på tirsdag og når vetrinæren ringte meg på fredag, sa han at det ville ta en kort uke. Så jeg håper at vi får svarene i dag.

Jeg tør ikke være positiv, til det sitter caro og hans sykdoms bilde for hardt i kroppen min. Jeg ønsker at det skal går bra....men har ikke særlig tro på at det gjør det.

Den 23 mars var det 3 år siden caro ble avlivd...... Savner han fortsatt.

Himmel dette er ikke lett, sitte å vente å vente å vente... Er ikke noe vits å ringe vetrinær kontoret for de kommer bare til å si at vettrinæren kommer til å ringe meg.

Vær så snill å la prøvene vise en lett irritasjon av bukspytt, at dette går over med kort og enkel behandling, at dette ikke vil skje igjen.... at lex vil være hos meg i mange mange år til....

Er lex dårlig la det være enkelt å behandle.....

Gi meg styrke....

Skriver mer så fort jeg får svar fra vetrinæren.

Kort oppdatering.

Da har vi hvert hos vetten vår, det første han sier er at han ser tynn ut, kan bekrefte at lex har gått ned 5 kg, og beskriver så lex sine symptomer siden jeg fikk indikasjon på at noe ikke var som det skulle, til jeg er hos de i dag. Det tar ikke lang tid før han sier at vi skal ta blodprøver fordi han mistenker bukspyttkjertelbetennelse...og at vi skal ta nytt bilde av magen til lex. Det gjøres..det som lå i magensekken hans er iallefall kommet ut. Han spør meg om jeg har forsikring, ja svarer jeg bekreftende, og han sier at da sender vi blodprøve til england og får gjenomsjekka bukspyttkjertelen, så tar vi å sjekker stoffskifte hans....orntlig.

Når jeg sier at lex er blitt sjekka for det som valp og at lex lå akkurat på grenesen til at man gjorde noe med det. Da ser du at det vetten nikker, det stemmer.

Nå venter jeg på svar på den blodprøven som skal analyseres hos vetrinæren, for å se om vi skal ta ultralyd av lex i morra. Da skal lex faste...og etter magerumlekonserten han hadde i natt...fordi tarmene var tomme..så håper jeg at vi får de svare vi trenger uten å ta ultralyd.

Det positive er at lex ikke er smittsom, så han kan omgås andre hunder....

Må innrømme at jeg fikk en liten knyttneve i magen når vett sier med veldig alvorlig stemme at han håper at dette ikke er alvorlig å lar seg løse..........

Skal holde dere oppdatert. Håper at det som er galt med lex er veldig enkelt å gjøre noe med, og at jeg endelig får en hund som legger på seg som han skal....og ikke sliter så veldig med fordøyelsen sin.

Syk Lex....

Dette bildet av lex ble tatt forgje søndag, da var han ikke syk. Da trente vi lp, og lex var veldig flink, hadde dekk med skjult fører i 3 min. Han lå stille, hadde også sitt å bli, apport dirigering som også gikk veldig bra. Han var veldig flink. Takk for bildene Torill :)

Men, så kommer vi ut i uka, ser at han gjør fra seg litt mere en han pleier, forbreder meg i utgangspunktet på litt løs mage og gir han litt zolac. Det ser ut som det funker. På onsdag så var vi først på tur i skogen, hvor lex fant gress som en vår yr gress eter...han løper og koser seg. Hører plutselig et sånn smerte bjeff....men han kommer tilbake uten å halte eller vise noen tegn til at noe er galt. Kommer hjem, forer han, lufter han før vi drar og laserbehandler skuldra hans. Den laser behandlinga fungerer veldig bra på lex. Vel hjemme så lufter jeg lex før vi skal ta kvelden. Lex får taki ett kylling bein som har liggi under isen i vinter. For ut store deler av beinet men ikke alt. Regner med at det lille han fikk i seg ikke vil skape problemer i tarmen.

Torsdagen så viser han ingen tegn på at noe er i gjære i magen før siste luft. Jeg gir han zolac, og merker at han er veldig urolig. Finner ikke noe god stilling å ligge i, han flyr litt frem å tilbake. Er masete... så jeg går ut med han og det står høytrykk ut at baken på han. Og han har orntlig vondt...du ser han kvier seg til å bæsje men det er enda verre å ha det inne i magen. Noe jeg skjønner når jeg ser alt det som kommer ut. Det blir ett par turer ut, og han blir veldig urolig ca 1 times tid etter at han er lufta. Og det som kommer ut lukter vannvittig vondt. Minner om sånn parvo lukt. Morran kommer, gir lex mere zolac og ca 20 min etter på kaster han opp mat.

Det av gjorde alle tanker for og i mot om jeg skulle ta turen til vetrinær. Dette stemmer ikke med slik lex pleier å være når han får magesyke. Her var det noe galt. Jeg slenger lex i bilen og drar til vetrinæren. Jeg håpa vår faste vet var der, men det var han ikke. Jeg forteller så godt jeg kan hvordan det ligger an...vetten finner ut at vi tar bilder for å sjekke at det ikke er noe som sitter fast eller sperrer. Lex får mat, med kontrastveske i. Og hjem for å gi diet for og komme tilbake å ta nye bilder.

En liten digresjon heter det tror jeg, det er ikke bare katter som kan klore seg fast. Lex greide det kunststykke å klore seg fast i rønken bordet.... Han skal legges over på siden slik at vi ser hele tarm systemet. Det var klin umulig å få forparten hans over på siden... Jeg kjenner etter forlabba...og de er på kanten og klørne er godt festa rundt kanten. Fikk lagt lex over på siden..og når han skjønte at det ikke ville skje noe mere en det lå han rolig.

Bildene blir tatt, og vi ser at det er noe i magesekken hans og masse gass i tarmene. Tarmene ellers er tomme. Så inn med kontrastveksa. Tror jeg har hopper over noe...lex ble rønka før og etter kontrast veske. Og når kontrastveska er i tarmsystemet finner vi ikke noe blokkering. Lex blir sendt hjem uten noe mere behandlig. Bare å bruke diett foret og zolac. Lex er rolig hele fredagen, og lørdagen når jeg lufter han kommer det en hard klump ut, den var full av gress og andre ting jeg ikke aner hva er. Det som kommer etter er narurlig nokk ikke fast. Han er litt urolig etter mat, han fikk 4 små målitder, og zolac. Søndagen så er avføringa fortsatt ikke fast, men det kommer ikke mye av den. Jeg går ned til 3 måltider om dagen og trapper litt ned på zolacen.

Så i dag, mandag, våkner jeg av at lex snuser på døra mi inn til soverommet kl 6, jeg går på do, sier til lex at vi skal sove litt til...1 time seinere så våkner jeg av at lex piper.....da er det bare å stå opp. Og lex er stressa, lav hale..og det ser ut som om han har problemer med å tisse, dro han står krokbøyd å tisser...så etter å ha trava rundt rundt, ikke funnet det rette stede så står spruten ut av rumpen hans IGJEN. Vel inne så gir jeg han en stoor dose zolac og litt frokos, ca 25 gram. Han er litt urolig, minder en på torsdagen, og legger seg og sover...jeg ringer vet, hører om vår faste vett har ledig time på kvelden siden lex virker som han er i form. Ingen ledig time...jeg ser på lex som virker roligere...og har fin almenform.  Vi kan vente til i morra. Lex for 2 små måltider til i dag..og han er litt urolig etter mat og zolac. Sikler litt og har ubehag...smerter når han bæsjer.

Lex har ikke mast om ut idag, han er flink til å gjøre fra seg når han er ute og det som kommer ut er vann... Det kommer ikke mye ut...men han tømmer seg. Ja lex har fått en ekstra tur ut idag...og han kommer til å få en ekstra tur før vi legger oss.

Jeg er spendt på hva vettrinæren sier i morra. Det jeg ser på som positivt er at jeg var redd for at lex hadde begynt å reagere på det vanlige foret sitt. Noe han ikke gjør, for han reagerer likt på diettforet.

Det er en ting at en hund har diare, omgans syke, det er ikke artig, men når hunden din har vondt, seriøst vondt..da er det enda mindre artig...verste er at man ikke aner hvorfor det som i utgangspunktet skal fungere, hjelpe magen ikke funker....

Satser på at morgen dagen kan jeg meg noen svar.

Engasjert..

Er vel ett av mange ord som kan beskrive meg... Jeg brenner for mange ting her i livet. De som kjenner meg vet det. Og det er derfor det innimellom blir litt for mye av meg. Ingen ting er vondt ment.

Jeg går som skrevet på mandagsklubben..og når de stakkars instruktørene forteller om hunder og ting de jobber med så ramler det altid ut et tips eller råd som de aldri har bedt om. Jeg gjør det automatisk. Jeg vil så gjerne hjelpe..jeg ønsker fra innerst inne i hjerte mitt å hjelpe folk i å lykkes.

Jeg veit at det er mange måter å nå mål på, at de finnes mange løsninger på ett problem, eller utfordring hvis man heller vil kalle det for det. Det er så vanskelig å stå å se på noen slite når man veit at man har svaret som kan hjelpe dem. Men, man skal også vise folk respekt, la de få løse det de jobber med selv, og da må man holde tilbake det man brenner inne med. Og det er ikke like lett.

Jeg klør etter å hjelpe folk, for jeg veit at jeg kan hjelpe, jeg kan gjøre en forskjell. Jeg veit bare ikke hvordan jeg skal få hjulpet folk uten å invadere dem, tråkker over de grensene jeg aldri ser før jeg har tråkka over dem.

Det er for meg svært få ting som gir meg mere en å se mennesker lykkes...

Jeg savner det å holde kurser, savner det å hjelpe de som sliter med hundene sine..(hunder som sliter med eierne) savner det å se de lykkes.

Jeg vet hva jeg kan, jeg veit hva kan få til, hjelpe til med..jeg veit bare ikke hvordan jeg skal få andre til å skjønne at jeg kan hjelpe.

Jeg har prate med noen venner av meg, og luftet min fustrasjon, og får tilbake meldinger på at jeg er for ærlig ved at jeg er åpen på hva jeg har som utfordringe med egen hund. Da stiller jeg meg åpen for hogg og komentarer om at jeg som ikke får til egen hund i allefall ikke kan hjelpe andre....

Jeg sliter med å skryte av meg selv, fortelle dem, vise dem alt jeg får til, og grunnen til at jeg ikke får vist det, er fordi jeg sliter med angst og det gjør at det ser ut som jeg ikke lykkes med noe som helst med egen hund, foran andre...og det er jo det man blir målt på. Kunne ønske de kunne se meg når jeg er alene, når jeg å lex får til det vi har satt som mål. De kan se meg når jeg løser problemer som jeg har, eller når jeg har privat timer med hunder og hjelper de med å få løst ett problem.

Jeg får høre av gode venner at jeg er flink med hund, jeg får høre av respekterte folk i hundemiljø at jeg er flink med hund. Lese og forstå adferd. Hvorfor greier jeg ikke å vise andre det?

Jeg har fortsatt en drøm om å jobbe med hunder, hjelpe folk å nå de målene de har med hundene sine... Nei jeg er ikke i eliten i lydighet, ikke noen resultater offesielt å vise til...og det er rett å slett fordi jeg jobber og brenner for å jobbe med adferden hos hunden.

Det er mulig det aldri vil være lønnsom å være ærlig på hva man sliter med....mulig jeg gjør meg selv en bjørnetjeneste med å vise mine svake sider....men jeg greier ikke å være noe annet en den jeg er...en ærlig og enasjert gutt som elsker å jobbe med hunder :)

Fant noen bilder....

Titta gjennom bilder jeg har på pcn og fant disse. De ble tatt sommern 2011...

Må jo ta med ett bilde av Lexegutten også da:)

Vet ikke helt hvordan jeg skal beskrive det jeg har på hjerte, skrive det på en god måte, så jeg bare skriver det jeg vil for midle jeg...

Jeg la ut disse bildene for å kanskje gi de som er lei av vinter og kulde noe annet å se, og minne om at det ikke er så lenge til sommern er her igjen. Håper bildene får det til å tenke på gode sommer minner som du kan varme deg med i kulda... Jeg kjenner lukta av blomstene i blomster kassa, den milde vinden som stryker en over huden, sola som varmer en langt inn i sjela.

Håper det ga deg ett minutt eller to hvor du glemte vintern, kanskje drar frem egne gode minner fra fjor årets sommer.....og tar dem med deg videre :)

Tiden går fort, vi er snart i midten av februar..så kommer mars som er en start på våren mnd :)

Ønsker dere alle en riktig god helg :)