Dette er siden vår...

Og her vil dere kunne lese litt om hva som skjer i livene mitt. Vel ikke bare våre liv, men livene til de rundt oss også. Venner og bekjente.. å kanskje noen ukjente. Man vet jo aldri hvem man møter på sin vei. Hvis du har lyst til å komentere innlegg i bloggen så er det lov.
Vi har en gjestebok også, og vi blir veldig glade hvis du skriver en liten hilsen i den.



lørdag 19. juni 2010

Lex.

Overskriften på dette innlegget sier alt, og dette innlegget sitter langt inne for å si det sånn. det er noe med å jinxe ting. Jeg kan vel kalles overtroisk, og når jeg sier at ting er veldig bra og endelig fungerer så går det galt. Men i dag så ble jeg sittende å se på Lex...virkelig se....der han sitter på verandan får å få med seg det som skjer ute..men ørene hans vris bakover for å sjekke om jeg finner på noe. Lex kan sitte å bare se på meg med de herlige levende øynene han har..og lurer på om vi ikke skal finne på noe snart...livet er jo ril for å leves! Mens jeg satt der å så på Lex så svevde tankene mine innom de andre hunden jeg har hatt. Shefern Lex som var min første egne hund...den jeg skulle lykkes med. Slik ville det seg ikke...jeg lurte altid på hvem han var...shefern Lex altså, for det sjedde ting mens han vokste opp, tillit ble brutt...og det endte med at vi ikke stolte på hverandre...jeg fikk aldri taki hvem han var. Ikke før den dagen jeg måtte omplassere ham. Den dagen hjertet mitt forsvant ut fra min bil...hodet hans hang...og han forsvant ut av mitt liv. Den dagen var tung...det var ganske mye som forsvant den dagen.

Så var det shefer nr 2...buddy, han het budda men jeg syntes det var litt drøyt å kalle en hund budda..så det ble buddy. Budd (han omtalse bare som budd i dag) var en veldig myk hund som bare var snill....han hadde var altid glad. Og han greide å holde fokus på ting han skulle gjøre i ca 30 sek. Så han ble bare en kose hund og hadde et fint liv. Fant ut at det å prøve å gjøre tjeneste hund ut av budd, det var ikke helt rettferdig ovenfor budd. Budd kom ikke helt inn i hjerte mitt som shefer lex....veit ikke helt hvorfor, kan bare spekulere....

Så har du caro...og jeg savner han masse. Caro viste meg ikke hvem han var...og det skjønner jeg. Det shefern lex og caro har felles er at de bare med seg noe tungt....du fikk aldri helt taki hvem de var...selv om jeg fikk ser mere av caro det siste året jeg hadde han...dvs de dagene og ukene sykdomen ikke plaget ham. Gjør fortsatt litt vondt å tenke på ham...

Så er det Lex jeg eier nå..rottisen Lex. Han har så positive vibber i kroppen sin...han vil leve..han vil oppleve livets gleder. Han vil nyte alt det livet kan servere av positive ting. Han er god hjerta og åpen, han viser hvem han er. Bare se på bildet under....
Jeg satt å så på OL...og syntes jeg hørte lex drive med noe i gangen...tenkte ikke mere over det...å ser litt videre på OL....tenker at nå ble det stille...titter rundt hjørnet i gangen å finner ett stykk kjempe fornøyd å glad lex..."se hva jeg fant a fatter...er ikke detta kult eller...det lukter kjempe godt og det er så kult å tygge på..." Det er Lex i ett nøtteskall. Se hva jeg greier a dere...er ikke livet herlig? Lex gir så utrolig mye av seg selv....han er varsom..og de gangene han utagerer mot andre hunder så blir jeg litt overaska..for han er stor i kjeften....og er egentlig bare litt usikker etter møte med den rottisen som ikke leste lex signaler om at han ikke var noen trussel. Lex prøver å leke han...og de gangene han mener alvor så blir jeg litt overaska over at han mener det så sterkt. Lille "pingla" til fatter :) Lex har mot...for når han nå ser noe som er farlig så er han varsom men finner styrke til å sjekke ut ting han tror kanskje kan være farlig...alt fra en stor svart stein til store maskiner og traktorer.

Lex er nå en tenåring og jeg ser at han drar lista litt lenger hvis han har muligheten...men han er også veldig var på meg som er førern hans. han hører når jeg blir sint....da bryter han det han driver med...(stort sett i allefall) og kommer glad å fornøyd tilbake til meg. Jeg har hatt mange hunder på kurs og jeg kan ikke si at jeg har møtt noen som er som Lex....det er noe helt spesilet med ham. Jeg har sett noen hunder som har livsgleden han har...men som ikke har hjertet Lex har...jeg har sett hunder som har hjertet til Lex men ikke livsgleden...jeg har sett hunder som er snille men mangler livsgleden. Lex har litt av alt....alt jeg setter pris på hos en hund. Han er hannhund og han er usikker på saker og ting...men han er snill...og han elsker livet! Jeg har ikke møtt mange hunder som har den engergien og sjarmen som Lex har. (jada...veit jeg er innhabil) kanskje er Lex den hunden jeg skal lykkes med på lp banen. De andre hunden har gitt meg massevis av erfaring. Og caro har lært meg ekstremt mye om meg selv som hundefører. Lex driver å viser meg at jeg har en side til som hundefører som er viktig å må mere frem....og det er jeg takknemlig for :)
Bare se på denne hunden...ser på "smilet" blikket hans....han utstråler så utrolig god energi. Håper at min uflaks med hunder, sykdommer osv er over...og at Lex blir den hunden jeg får beholde frisk og rask i mange mange år til :)
Du er noe helt for deg selv lex..din store hjerte knuser, fattern din er veldig veldig glad i deg :)

Ingen kommentarer: