Memory lane...

Den tok jeg en tur på i går. Etter spor treninga, hvor lex gikk ett kjempe bra spor på ca 250 m :) Fant jeg ut at man skal ikke sova bort sumar natta ho er for..osv. Så jeg bestemte meg for å kjøre meg en tur. Jeg satte nesa mot ås, så drøbak og der etter nesodden. På vei til ås dro jeg frem minnene om ei god venninde jeg hadde der og som jeg vanka mye sammen med. Hu hadde en hest som het raja. En knall fin hoppe. Huska også når jeg skulle lære henne å svinge på skøyter, og tenkte på alle kjøre turene fra nesodden til ås. Spesielt den ene kvelden hvor det var så tåkete at kjørte i grabbe fart for jeg så knapt 20 cm foran bilen. Så nesa mot drøbak og minnene om da jeg på nesodden vidregående av frogn..APO. For en gjeng vi var :)

Så kjørte jeg om frogn kirke og kom på de jeg kjent folk som hadde bodd langs veien der og hva vi gjorde sammen. Så kommer jeg til veien hvor vi trente med min første shefer og tantene hans. Vi trente de til å trekke for å trene opp muskler....tenkte på ett par av de treningene.

Så ankommer vi nesodden landet....og minnene bare strømer på. Fra den første kjøre turen med ett veldig freskt førerkort i lomma. Kjøre tur med venner...og det ene minne etter det andre avløsere hverandre :)

Det var bare gode minner som dukka opp....minner fra den gylden ungdom. Og jeg har mange minner fra nesodden. Har bodd der i ganske mange år så det blir noen minner derfra. Minner om gode venner og alt det man fant på. Huska veldig godt hvor jeg gikk på huet over sykkelen..dæven det var vondt. Og hvor det lå en overkjørt grevling og hvordan man fra dag til dag så hvordan det ble mindre og mindre igjen av den.

Det som slo meg mens jeg kjørte rundt på nesodden...særlig når jeg kjørte forbi der hvor mine besteforeldre bodde...de hadde en stor tomt, og den tomta var nå redusert boliger som ligger så tett i hverandre at man trenger brekkjern for å komme seg ut av døra. Det var litt bitter søtt. Mange fine minner, samtidig som man får på minnelsen om at livet går videre og man sitter igjen med bare minner. Rart å tenke på at hagen med vinter epler er en sagablott....den lille hytta på tomta..borte. Det er som om mormor og morfar...sommerdagene og alt man opplevde der er viska ut. Borte. Som om de aldri har eksistert. Det er alikevel godt å vite at de minnene sitter godt fast inne i en selv og vil leve evig der.

Er glad for at jeg tok den turen i går..dra fram gode minner om gode venner...livet går vidre enten man vil eller ikke. Og det å kunne ta en liten pause fra det som ligger foran en...og ta en titt bakover er litt godt det også. Jeg tror man trenger slike avbrekk innimellom.

Jeg trengte det i allefall...og drar frem noen bilder her jeg sitter å skriver...tror jeg skal fortsette å titte i "foto albumet" ungdoms tidens sommre :)

Ha en minne full dag..gjør noe som sørger for at denne dagen en dag i fremtiden er ett minne du husker med solens varme og sommerens herlige lys. :)