Dette er siden vår...

Og her vil dere kunne lese litt om hva som skjer i livene mitt. Vel ikke bare våre liv, men livene til de rundt oss også. Venner og bekjente.. å kanskje noen ukjente. Man vet jo aldri hvem man møter på sin vei. Hvis du har lyst til å komentere innlegg i bloggen så er det lov.
Vi har en gjestebok også, og vi blir veldig glade hvis du skriver en liten hilsen i den.



onsdag 29. oktober 2008

Slik gir man fatter hjerteinfarkt....


Det er ca 10 m ned til bakken... og det å se bikkja de på 42 kg oppi blomster "kassa" gjør at hjertet hopper over noen slag...

Stolt av gutta :)

Våkna til en hvit verden i dag. Koslig, spesielt med tanke på at jeg ikke skal ut å farte før snøen mest sannsynlig har smelta.

Var på kurs med lex på mandag..og er umåtlig stolt av gutten. Han kan nå stå under marsj, han kan dekk, han lot instruktøren løfte på leppa og se på tennene, det eneste vi må jobbe med er mere morro på lineføringa. Innkallinga er også bra.

Caro er en orntlig lydig gutt fortiden. Han hører på fatter, og ser hvor grensene går. Han er blitt voksen. Deilig.

Lex vil stort sett bare være ute på min lille veranda, for det er snø der...og det er ufatlig morro. Kjempe spennede, og vi får se om han greier å fokusere på trening i dag og ikke snø.

Kjør forsiktig.

mandag 27. oktober 2008

Fatter har klikka...

Har aldri opplevd fatter på denne måten før. I går foreksempel så trente vi lydighet igjen. Men denne gangen så lekte han kjempe masse med meg. Det var kjempe rart. Jeg ble litt satt ut jeg...ble stående å se på. Også ble han aldri tom for leker... når jeg løp avgårde med en leke så hadde han en som var helt lik. Jeg hadde det kjempe morro.

Og det var en merklig lukt der, den var kjempe god..jeg glemte alt jeg. Bare måtte snus på den...caro sa at det var en av de vi trente sammen med som hadde løpe tid. Jeg vet ikke hva som sjedde når vi kom hjem men, jeg var rar i hele kroppen... og jeg greide ikke la være men hoppa opp på ryggen til caro...og bakparten min bevegde seg gitt. Å så sin caro ble agitt. Jeg blir ikke sint når caro står bak meg og gjør det samme. Så hvorfor caro og fatter ble sint på meg aner jeg ikke.

Når jeg tenker meg om så sier fatter nei til caro og røskern vekk hvis han prøver å hoppe opp på ryggen min. Synes det er litt morro nå caro er sånn jeg. Får jeg gniiir rumpa mi inntil caro og han blir så rar da...hi hi hi hi hi hi.

Caro fortalte meg at fatter ikke har det så bra fortiden, har skjønt at det er noe, for han er stille, og han blir veldig fort sint. Caro og jeg ser at fatter gjør det han kan for ikke bli sinna på oss. For han går vekk fra oss... Også koser han masse med oss etter på. Caro sier at fatter virker sliten, for han har levd lengre med fatter en meg. Og at fatter har vist hvert sånn før. Det er vist noe som heter penger og ett sånn der kontor som ikke har gitt fatter de pengene han trenger. Det har sjedd mye trist også, for forgje dagen her, så kom det sånne salte våte ting fra øya hans. De smakte litt godt. Jeg og caro gjør så godt vi kan med å være snille gutter da. Men det er ikke altid like lett. For det er så mye fart som skjer med kroppen min for tiden.

Fatter har hatt det gøy også, det vet jeg, for han smilte når vi trente sånn finne-menneske-som gjemmer-seg-med-en-leke-greie. Og jeg vet at fatter er kjempe glad i oss. For selv om han ikke tror at vi hørte det så gjorde vi det... Hvor var jeg..æææhh fatter prate... jo fatter er glad i oss. For fatter sa at uten oss, knoll og tott, så ville livet hans hvert tomt. Og dere, caro og jeg vet at fatter er kjempe glad i alle vennene sine også, glad for å ha dem i livet sitt. For han smiler når han hører fra dem, om det er noe caro kalle sms, email eller lagt igjen en komentar eller hilsen i gjsteboka.

I går sa fatter at han trengte en time out...nå vet ikke jeg hva det er..men han slå av en sånn greie som lager lyd... mobil sier caro, for å få en pause. Lurer på hva han trenger pause fra jeg. Det vet bare fatter. Nei nå må jeg slutte, vi skal på det kurset i oslo.

Voff fra lex og caro.

søndag 26. oktober 2008

Atsjooooh.....snufs.

Ja, man kan si at det ikke var noe sjakk trekk å svette masse, kle av seg klær for å avkjøle seg. Det betaler jeg for i dag. Det klør i nese og hals. Nyser masse, hoster og hodet er tungt. Skal trene lydighet i dag. Men på ett annet tidspunkt en vanlig.

Kjenner også at jeg brukte en del muskler jeg ikke viste at jeg hadde når løp omkring i skogen som en springbukk (andre vil heller tenke klovn) opp bakker over knauser og busker. Leke med hunder som ikke ville leke med engang. Men er det prisen får å lære en hund å rundere så er det en pris jeg er villig til å betale. (jeg risikerer jo bare å bli i bedre form)

Må understreke at alle hunden som trente i går var flinke. Lex hadde en sinnsyk fart ut han også, han fant figuranten. Det er hoved poenget. Vil nok spørre om de jeg trener litt bruks med har lyst til å gjemme seg for lex, slik at jeg kan fortsette med det jeg har starta med. Dere er herved advart. Dette var morro. Jeg kan løpe gjemme meg for den som gjemmer seg for lex.

Tror det blir lufting fra bilen i dag...

Ha en fin søndag.... hvor la jeg parasett esken... så den da her ett sted...

lørdag 25. oktober 2008

Rundering.

Ble invitert til runderings trening i dag. Kl ble satt på ringing..(kan ikke stole på hundene lenger) og våkner kl 9.10. Kl ble satt til 8.30. Greit å gjøre mere en bare å stille kl til å ringe tids messig... ta opp den knotten man skal dytte ned når kl ringer gjør det enklere for kl å gjøre jobben sin.

Vel ute av senga, i klære, bikkjer fores og slenges i bilen slik at alt som skal med kan pakkes uten hjelp av to hunder som skal dobbelt sjekke at alt er med. Så setter vi kursen mot de båstaiske skoger. Vi er faktisk førsta mann på stedet, faktisk fordi jeg for engangs skyld ikke er 20 min fortidlig ute. Men er der 2 min etter avtalt tid. Så kommer anne-marit og geir med sine hunder, ikke lenge etter kommer jhon, gry, joakim, fredrik, victoria og lille millie. Vi er klare for runderings trening.

Millie har trent det før og jeg må si jeg så en viss likhet mellom hundene når det gjaldt det å komme tilbake til eier etter å ha lekt med fig. Millie fant ut an den leka hu fikk av figuranten, den var kulest. Så å komme til jhon og meg som gjorde det beste vi kunne får å virke morsomme... det så hu ikke poenget i. Hu så på oss med ett blikk som sa: vet ikke helt hva dere driver med...men jeg har det greit her jeg. Men det gikk bra med millie synes jeg. Hu løp ut og fant figuranten.

Så var det geit og fluffy (lex sin søster), her var det lek og full fart ut... hu fant også fig uten problemer. Der etter var det lex, og denne gangen så rev vi ikke noen ned. Han løper fort ut..leker med fig... men å komme tilbake til MEG...det var mindre intressant. MFH! Bare å fortsette å jobbe med innkalling. Så var det fixi (lex sin søster det å) denne damen har trent litt mere og det kunne man se. Hu gjorde en kjempe rundering siste gangen hu var ute. Knall bra. Så var det di voksne.. husker ikke helt rekke følgen men, tror det var fancy først (lex sin mamma) hu har kommet mye lengre på rundering en de andre... så hu skulle finne to fig. Meg og jhon. Fancy var veldig flink..stopper en behaglig 50 cm fra... tar bringkoblet og henter anne-marit. Andre gangen så lå jeg gjemt..veldig bra av fancy der også. Så var det vel taxi, Hu var også flink. Der etter var det Sutti. Bortsett fra mine egen gutter...så er det en hannhund jeg digger. Fører myk og fin.. iallefall det jeg har sett. Hvis ting faller seg slik... så er sutti en jeg ønsker meg valp etter. Sutti bjeffer når han finner de han leter etter. Og denne gangen satt han behaglige 50 cm i fra og halsa... Han var mye mere harmonisk denne gangen en sist. Herlig å være fig for ham. Som skrevet...digger den bikkja. (digger di andre også..men sutti er en kjempe fin hannhund)

Så var det caro sin tur... til å aldri ha leita etter mennesker i skogen er jeg kjempe fornøyd. han har sinnsyk fart rett ut, rett på fig. Han leker veldig bra med andre og takk å lov så synes han det var morro å komme inn til meg... Det syntes ikke lex. Etter å ha trent og lufta hunder bar det hjem til anne-marit og geir for å få kake. Geir fyller år på onsdag.

En ting er helt sikkert..og det var at vi ble fredige i rett tid. Vi fikk knapt parkert bilene og kommet oss innafor døra før det begynte å regne. Turen hjem etter god kake og godt selskap..ikke minst vitse lesing av anne-marit, var en utfordring. Vinden prøvde mere enn engang å se om jeg fulgte med når jeg kjørte. For den gjorde det den kunne får å blåse meg av veien. Men det skal mere til enn storm får å blåse gutta boys av veien. Vel hjemme, kort luft og foringa av bikkjer sitter jeg nå inne godt og varmt mens vinde blåser for fullt på utsiden.

Faren min, samboer og ett venne par av dem er på blusecruse... lurer på hvordan de har det nå... sånn midt ut på havet..... Glad jeg er på land jeg...koser meg med tv og godis. Og ikke ute på havet opptatt av å beholde det en har spist på innsiden og holde seg på beina. Grøss...glad jeg er hjemme.

Har hatt en kjempe fin dag, og håper det ikke blir lenge til neste gang. Håper du får hvert med da mikkel ;) Ha en varm kveld inne og dere, husk stille kl en TIME TILBAKE i natt. Sommer tid er over sa mannen på radioen. Kan vel si meg enig i det...brrr.

torsdag 23. oktober 2008

Litt av hvert...

Grunnen til overskriften er for de det er litt av hvert som kommer frem i dette innlegget. For det første, for det er greiest å starte der. Det synes nå jeg da, for starter man med det siste så blir det ikke det siste men det første og det første blir nr to. Forrvirra nå? Bra.

Jeg har veid dyra... vekta var ikke helt kjempe nøyaktig tror jeg men her er resultatene: Lex veier nå 41,5 (ca o,5-0.2 kg fra eller til) caro veier 42,5 med samme usikkerhets margin som lex. Jeg synes caro er vel tynn...men vekta sier meg noen annet...han har ikke mye fett på kroppen, men han har begynt å få muskler i stede. Og det er jo bra.

Var å trente spor i går. Lex fikk løpe løs på jordet. Caro fikk ett spor i medvind da jeg sliter med at han bruker overvær når han går spor. Han gikk kjempe bra spor til vi kom inn i skogen, (sporet starta på ett gamalt hogstfelt og endte inne i skogen) der fant vi en gran som caro måtte tisse på...vingler som en full mann...men må bruke nesa i bakken for å finne sluttgjenstand. Den hadde jeg av erfaring gjemt..... Et greit spor. Mikkel var der, arne var der og torill var der. Sporet til trix synes jeg var bra att det blir litt sprett og hopp skulle bare mangle han er fortsatt ung arne. Husk det ;) (ert ert) Torill prøvde seg på gobit spor og fant ut som noen andre at det ikke var noe for dem heller. Tålmodighet å sånn. For emma gikk ett spor som var mye lete etter gobiter en spor. Så jeg utnevner herved emma og lex til bestått go-bit-lete-spornhunder ;) Vida fikk ett spor i mot vind... lurte mikkel litt i starten men denne karen lar seg ikke lure mere enn engang. Jeg synes vida gjorde det bra til å gå sitt første ikke ipo spor på jorde i motvind. Men det er nå bare min mening.

Jeg har også funnet ut sammen med noen andre i dag at jeg skal trene opp lex og caro til å rundere på biler også. Ikke bare mennesker. Vi er en kvartett (4 stk) som trener en del spor sammen. Og to av dem, jeg er ikke en av dem, roter seg litt bort innimellom. Den ene i omerådet den skal gå spor, den andre på vei til stedet vi skal trene. Den sist nevnte fikk øyepå min bil og pusta letta ut.(tenk at noen kan puste letta ut over å se den bilen...) Og fant ut hvor man skulle ha svingt til høyre og ikke til venstre. Jeg må innrømme at jeg lurte litt på hvor denne med bilen hadde rota seg bort..fikk en sms som sa noe slikt..:håper jeg finner en orntlig vei snart. Da lurte jeg på hvor denne hadde kjørt feil... Det som er fint er her jeg bor, er at er du ikke helt sikker på hvor du er... så havner du på en eller annen måte tilbake på den veien du har hvert på før. Bare tenk ca rettningen du kommer fra, og kjør mot den.

Så skal jeg avslutte med ett lite grøss...eller noe. For en tid tilbake brå våkna jeg på morra siden, og det første som ramler inn i hodet mitt og jeg husker at jeg sier høyt er "hvem døde nå"og sovner jeg igjen. Ca en uke etter får jeg vite at damen som bor under meg døde den morran. Tilfeldigheter tenker jeg. Men ja, det reiste seg noen nakkehår. Så i helgen så våkner jeg og nokk engang sier jeg høyt, hvem døde nå og ett par timer seinere så få jeg sms av morra mi... en tante av henne døde den dagen. Det kan ikke bare være tilfeldigheter...

Nei, nå skal jeg se hva jeg har igjen i frysern av mat... og se om jeg får lagd meg en middag. Ha en fin høst kveld.

onsdag 22. oktober 2008

Mens bikkjene sover..

Tenkte jeg skulle benytte sjangsen mens dyra ligger rolig. De er litt aktive for tiden. Så jeg er glad når de finner ut at det går ann å sove inne. Ikke bare i bilen.

Jeg er litt overaska over hvor fort treningslyst kan bli borte. Bikkjene har gjordt det forholdsvis bra på treningene. Og jeg blir kjempe glad når de får til ting. Men det er ikke noe morro å trene lengre. Jeg så får meg ett år hvor jeg kunne satse orntlig på konkuranse trening. Men det å ENDA engang ikke få være med i en konk gruppa tar fra meg all motivasjon til å trene. Å trene alene hjelper en ikke akkurat med å nå de beste resultatene. Er litt vansklig å se egen feil.

Lex er jeg motivert for å trene, vi går på kurs og det er en gulerot i enden av det kurset. Jeg har mål. Med caro har jeg ingen mål..., de stoppa brått når jeg fikk avslag fra konk gruppa i fbk. Håper jeg finner meg noen mål med lex etter detta kurset. Har noen uker igjen til å finne mål med han. Caro... si det.

Nei, hvis noen vet hvordan man skaffer seg trenings lyst, gleden ved å trene så si fra... jeg ser ut til å ha rota bort min fortiden.

Vil avslutte dette innlegget med en liten beskjed...retter den til meg selv også. Ta vare på hverdag som går. Sett pris på det man har..for plutselig er det borte. Dette fordi en jeg trener sammen med, mista ett familie medlem ganske brått for noen dager siden. Våre tanker går til deg og famillien din Cathrine. Klem