Dette er siden vår...

Og her vil dere kunne lese litt om hva som skjer i livene mitt. Vel ikke bare våre liv, men livene til de rundt oss også. Venner og bekjente.. å kanskje noen ukjente. Man vet jo aldri hvem man møter på sin vei. Hvis du har lyst til å komentere innlegg i bloggen så er det lov.
Vi har en gjestebok også, og vi blir veldig glade hvis du skriver en liten hilsen i den.



tirsdag 21. april 2009

DU ER DYPT SAVNET CARO.

Livet ditt var så vidt i gang, 4.5 år er ingen alder for en hund, men desverre så ble du ikke eldre. Medisinene dine virket ikke lengre så det var desverre ingen annen utvei. Jeg savner deg så utrolig mye gutten min, vi savner deg. Du har lært meg så mye og det er så ufattlig tomt. Det mangler en stor brikke i livet mitt.


Det jeg ikke kan skjønne er at du som gikk en så tøff start på livet ikke skulle få leve lengre, men hjemsøkes av sykdom og andre plager..og på toppen av det hele slutter medisinene dine å virke. Jeg er så sint, synes livet er så ufattlig urettferdig!


Jeg vil ha tilbake gullgutten min, både lex og jeg vil ha han tilbake. Jeg savner han så sinnsykt, og håper at de som leser bloggen min lar være å prate om caro, spørre meg om sykdomen hans osv. Jeg orker det ikke, derfor legger jeg det ut på bloggen min. Jeg er blitt spurt om hvor caro er, for å ikke bryte sammen har jeg severt noen hvite løgner. Håper at de som er blitt severt disse løgnene kan tillgi meg dem.


Savner deg caro gutten....hjerte mitt er fult av savn og tårer. Det er så tomt her uten deg.


Håper du har funnet fred og hvile, og god helse ditt du nå har reist....det har du fortjent gullgutten min.




4 kommentarer:

Lise sa...

Veldig trist å høre Jimmy. Føler med deg !

Tonje sa...

Kondolerer igjen :( Én ting som har hjulpet meg veldig når jeg har mistet ilderne mine, er diktet om regnbuebroen. Vet ikke om du har hørt om det? Ut ifra det, så har jeg skrevet masse historier om hvordan de har det der, bursdagsfeiringer osv. Her er ihvertfall en link til diktet: http://petloss.com/rainbowbridge.htm
Jeg har ikke klart å lese det en eneste gang uten å gråte :( Men samtidig så gir det mye trøst i å tro på det...

Anonym sa...

Veldig trist å lese Jimmy.

Anonym sa...

veldig trist å lese Jimmy.
Hilsen fam. Poosz