Syk Lex....

Dette bildet av lex ble tatt forgje søndag, da var han ikke syk. Da trente vi lp, og lex var veldig flink, hadde dekk med skjult fører i 3 min. Han lå stille, hadde også sitt å bli, apport dirigering som også gikk veldig bra. Han var veldig flink. Takk for bildene Torill :)

Men, så kommer vi ut i uka, ser at han gjør fra seg litt mere en han pleier, forbreder meg i utgangspunktet på litt løs mage og gir han litt zolac. Det ser ut som det funker. På onsdag så var vi først på tur i skogen, hvor lex fant gress som en vår yr gress eter...han løper og koser seg. Hører plutselig et sånn smerte bjeff....men han kommer tilbake uten å halte eller vise noen tegn til at noe er galt. Kommer hjem, forer han, lufter han før vi drar og laserbehandler skuldra hans. Den laser behandlinga fungerer veldig bra på lex. Vel hjemme så lufter jeg lex før vi skal ta kvelden. Lex får taki ett kylling bein som har liggi under isen i vinter. For ut store deler av beinet men ikke alt. Regner med at det lille han fikk i seg ikke vil skape problemer i tarmen.

Torsdagen så viser han ingen tegn på at noe er i gjære i magen før siste luft. Jeg gir han zolac, og merker at han er veldig urolig. Finner ikke noe god stilling å ligge i, han flyr litt frem å tilbake. Er masete... så jeg går ut med han og det står høytrykk ut at baken på han. Og han har orntlig vondt...du ser han kvier seg til å bæsje men det er enda verre å ha det inne i magen. Noe jeg skjønner når jeg ser alt det som kommer ut. Det blir ett par turer ut, og han blir veldig urolig ca 1 times tid etter at han er lufta. Og det som kommer ut lukter vannvittig vondt. Minner om sånn parvo lukt. Morran kommer, gir lex mere zolac og ca 20 min etter på kaster han opp mat.

Det av gjorde alle tanker for og i mot om jeg skulle ta turen til vetrinær. Dette stemmer ikke med slik lex pleier å være når han får magesyke. Her var det noe galt. Jeg slenger lex i bilen og drar til vetrinæren. Jeg håpa vår faste vet var der, men det var han ikke. Jeg forteller så godt jeg kan hvordan det ligger an...vetten finner ut at vi tar bilder for å sjekke at det ikke er noe som sitter fast eller sperrer. Lex får mat, med kontrastveske i. Og hjem for å gi diet for og komme tilbake å ta nye bilder.

En liten digresjon heter det tror jeg, det er ikke bare katter som kan klore seg fast. Lex greide det kunststykke å klore seg fast i rønken bordet.... Han skal legges over på siden slik at vi ser hele tarm systemet. Det var klin umulig å få forparten hans over på siden... Jeg kjenner etter forlabba...og de er på kanten og klørne er godt festa rundt kanten. Fikk lagt lex over på siden..og når han skjønte at det ikke ville skje noe mere en det lå han rolig.

Bildene blir tatt, og vi ser at det er noe i magesekken hans og masse gass i tarmene. Tarmene ellers er tomme. Så inn med kontrastveksa. Tror jeg har hopper over noe...lex ble rønka før og etter kontrast veske. Og når kontrastveska er i tarmsystemet finner vi ikke noe blokkering. Lex blir sendt hjem uten noe mere behandlig. Bare å bruke diett foret og zolac. Lex er rolig hele fredagen, og lørdagen når jeg lufter han kommer det en hard klump ut, den var full av gress og andre ting jeg ikke aner hva er. Det som kommer etter er narurlig nokk ikke fast. Han er litt urolig etter mat, han fikk 4 små målitder, og zolac. Søndagen så er avføringa fortsatt ikke fast, men det kommer ikke mye av den. Jeg går ned til 3 måltider om dagen og trapper litt ned på zolacen.

Så i dag, mandag, våkner jeg av at lex snuser på døra mi inn til soverommet kl 6, jeg går på do, sier til lex at vi skal sove litt til...1 time seinere så våkner jeg av at lex piper.....da er det bare å stå opp. Og lex er stressa, lav hale..og det ser ut som om han har problemer med å tisse, dro han står krokbøyd å tisser...så etter å ha trava rundt rundt, ikke funnet det rette stede så står spruten ut av rumpen hans IGJEN. Vel inne så gir jeg han en stoor dose zolac og litt frokos, ca 25 gram. Han er litt urolig, minder en på torsdagen, og legger seg og sover...jeg ringer vet, hører om vår faste vett har ledig time på kvelden siden lex virker som han er i form. Ingen ledig time...jeg ser på lex som virker roligere...og har fin almenform.  Vi kan vente til i morra. Lex for 2 små måltider til i dag..og han er litt urolig etter mat og zolac. Sikler litt og har ubehag...smerter når han bæsjer.

Lex har ikke mast om ut idag, han er flink til å gjøre fra seg når han er ute og det som kommer ut er vann... Det kommer ikke mye ut...men han tømmer seg. Ja lex har fått en ekstra tur ut idag...og han kommer til å få en ekstra tur før vi legger oss.

Jeg er spendt på hva vettrinæren sier i morra. Det jeg ser på som positivt er at jeg var redd for at lex hadde begynt å reagere på det vanlige foret sitt. Noe han ikke gjør, for han reagerer likt på diettforet.

Det er en ting at en hund har diare, omgans syke, det er ikke artig, men når hunden din har vondt, seriøst vondt..da er det enda mindre artig...verste er at man ikke aner hvorfor det som i utgangspunktet skal fungere, hjelpe magen ikke funker....

Satser på at morgen dagen kan jeg meg noen svar.

Engasjert..

Er vel ett av mange ord som kan beskrive meg... Jeg brenner for mange ting her i livet. De som kjenner meg vet det. Og det er derfor det innimellom blir litt for mye av meg. Ingen ting er vondt ment.

Jeg går som skrevet på mandagsklubben..og når de stakkars instruktørene forteller om hunder og ting de jobber med så ramler det altid ut et tips eller råd som de aldri har bedt om. Jeg gjør det automatisk. Jeg vil så gjerne hjelpe..jeg ønsker fra innerst inne i hjerte mitt å hjelpe folk i å lykkes.

Jeg veit at det er mange måter å nå mål på, at de finnes mange løsninger på ett problem, eller utfordring hvis man heller vil kalle det for det. Det er så vanskelig å stå å se på noen slite når man veit at man har svaret som kan hjelpe dem. Men, man skal også vise folk respekt, la de få løse det de jobber med selv, og da må man holde tilbake det man brenner inne med. Og det er ikke like lett.

Jeg klør etter å hjelpe folk, for jeg veit at jeg kan hjelpe, jeg kan gjøre en forskjell. Jeg veit bare ikke hvordan jeg skal få hjulpet folk uten å invadere dem, tråkker over de grensene jeg aldri ser før jeg har tråkka over dem.

Det er for meg svært få ting som gir meg mere en å se mennesker lykkes...

Jeg savner det å holde kurser, savner det å hjelpe de som sliter med hundene sine..(hunder som sliter med eierne) savner det å se de lykkes.

Jeg vet hva jeg kan, jeg veit hva kan få til, hjelpe til med..jeg veit bare ikke hvordan jeg skal få andre til å skjønne at jeg kan hjelpe.

Jeg har prate med noen venner av meg, og luftet min fustrasjon, og får tilbake meldinger på at jeg er for ærlig ved at jeg er åpen på hva jeg har som utfordringe med egen hund. Da stiller jeg meg åpen for hogg og komentarer om at jeg som ikke får til egen hund i allefall ikke kan hjelpe andre....

Jeg sliter med å skryte av meg selv, fortelle dem, vise dem alt jeg får til, og grunnen til at jeg ikke får vist det, er fordi jeg sliter med angst og det gjør at det ser ut som jeg ikke lykkes med noe som helst med egen hund, foran andre...og det er jo det man blir målt på. Kunne ønske de kunne se meg når jeg er alene, når jeg å lex får til det vi har satt som mål. De kan se meg når jeg løser problemer som jeg har, eller når jeg har privat timer med hunder og hjelper de med å få løst ett problem.

Jeg får høre av gode venner at jeg er flink med hund, jeg får høre av respekterte folk i hundemiljø at jeg er flink med hund. Lese og forstå adferd. Hvorfor greier jeg ikke å vise andre det?

Jeg har fortsatt en drøm om å jobbe med hunder, hjelpe folk å nå de målene de har med hundene sine... Nei jeg er ikke i eliten i lydighet, ikke noen resultater offesielt å vise til...og det er rett å slett fordi jeg jobber og brenner for å jobbe med adferden hos hunden.

Det er mulig det aldri vil være lønnsom å være ærlig på hva man sliter med....mulig jeg gjør meg selv en bjørnetjeneste med å vise mine svake sider....men jeg greier ikke å være noe annet en den jeg er...en ærlig og enasjert gutt som elsker å jobbe med hunder :)

Fant noen bilder....

Titta gjennom bilder jeg har på pcn og fant disse. De ble tatt sommern 2011...

Må jo ta med ett bilde av Lexegutten også da:)

Vet ikke helt hvordan jeg skal beskrive det jeg har på hjerte, skrive det på en god måte, så jeg bare skriver det jeg vil for midle jeg...

Jeg la ut disse bildene for å kanskje gi de som er lei av vinter og kulde noe annet å se, og minne om at det ikke er så lenge til sommern er her igjen. Håper bildene får det til å tenke på gode sommer minner som du kan varme deg med i kulda... Jeg kjenner lukta av blomstene i blomster kassa, den milde vinden som stryker en over huden, sola som varmer en langt inn i sjela.

Håper det ga deg ett minutt eller to hvor du glemte vintern, kanskje drar frem egne gode minner fra fjor årets sommer.....og tar dem med deg videre :)

Tiden går fort, vi er snart i midten av februar..så kommer mars som er en start på våren mnd :)

Ønsker dere alle en riktig god helg :)

Siden sist...

Det har sjedd noe siden sist, trener med lex i mandagsklubben igjen, og det går bra. Lex er veldig heit, fungerer greit, må bare få han ut av stresset han har i perioder.

Merker at jeg har trent en del dekk, for når vi skal trene sitt og bli, så legger lex seg ned.... Noe å ta taki der. Jeg tar nå litt andre sjangser en før. Feks når vi skulle gå slalom mellom de andre hundene så slapp jeg båndet men hadde godbit i hånda...for meg er det veien å gå. Jeg har økt avstanden når lex ligger i dekk, gradvis næremer jeg meg de andre som trener. Er fortsatt i hjørent "mitt" men beveger meg mer og mer ut blandt de andre som trener.

Lex sin laserbehandlig går nok mot slutten, har hvert veldig kaldt noen dager nå, og da har lex vanligvis gått litt stivt..det er nå borte. Neste steg bli å kontakte en kiropraktor på nesodden...når det vet jeg ikke.. Det kommer annpå en del ting. Jeg er nå nemlig helt ufør og går ned ganske mange tusen i inntekt i året... Skulle ønske jeg greide å jobbe.....

Så går leiekontrakten på leiligheten ut og siden jeg går over på ufør så er kan man trygt si at drømmen om å eie mitt eget litte hus i skogen er gått i 1000 knas. Det har jeg ikke råd til. Hadde jeg fått beholde inntekten jeg har i dag ville jeg nok kanskje har greid det...nå er det helt umulig. En ganske vond kamel å måtte svelge.

Vi får håpe på at min andre store drøm kan oppfylles istede :)

Skal innrømme at det gjør meg deppa....sliter med å se lyset i tunnelen..... det er der ett sted...bare finne ut i hvilken rettning jeg skal se etter lyset.

Kunne ønske jeg kunne skrive at jeg har det veldig bra...at jeg ser lyst på fremtiden.....at jeg ikke er redd for den, men da juger jeg. Jeg er redd...liv redd....jeg håper at jeg får utbetalt det jeg trenger for å overleve pr mnd. Det finner jeg ut om ikke alt for lenge.

I morra er det mandag, og mandagsklubb, behandling hos fyseoteraput....jeg skal nyte det så lenge jeg kan. Og håper at jeg kan nyte det lenge :)

Lex 4 år :)

Tenk at gutten er 4 år gammel...som tiden flyr avgårde. Dette bilde ble tatt nyttårs helga når vi var oppe i tysil en tur. Der koser vi oss begge to.

Veit jeg har skrevet det mange ganger...jeg kommer til å sikkert til å skrive det enda flere ganger. Jeg har vel verdens beste hund...han har ett stort hjerte...han er snill..og han er periodevis en seriøs ramp. Men han er min ramp :)

Håper jeg får feire mange flere bursdager med deg gutten min..glad i deg :)

Året 2011

Det har ikke hvert så mange innlegg på bloggen min i det siste. Og grunnen til det er at det ikke har hendt så vannvittig mye. Har hvert med på mandagsklubben til oslohundeskole avd follo og jobba med meg selv. Det har gått fremover. En kompis kjørte meg gjennom kl 1 programmet. Det var noe forstyrrelser og det gikk greit. Har ikke hvert mye brukstreing. Har prøvd men beinet mitt svikter når jeg går spor etter lex. Lex har såpass med trøkk i sporet at jeg sliter med å holde følge. Det har også hvert sykdom blandt hunder og mennesker i treningsgruppa så det er veeeldig lenge siden siste trening.

Lex begynnte også å¨halte veldig på forbeina..ett av dem, veldig vanskelig å se da han gikk veldig stivt og viste tydlig at han hadde smerter når han gikk. Fant en forkalkning ved skuldern hans som nå behandles med laser og det ser ut som det har veldig god effekt. Finner ut hvor effektivt det er når vi øker belastinga på få ham.

Selv har jeg desverre greid å få en ny skade i det beinet som fra før var skada og jeg kan trygt innrømme at det har tatt mye av humøret mitt. Hjelper heller ikke at det er regn og is føre hele tiden. Gi meg vinter med 20-30 cm med snø og -5 grader. Har tryna på isen selv med brådder....nei detta været her gjør meg veeldig deppa.

Helsemessig så har vel 2011 hvert ett av de årene man dytter raskt ned i glemme boka og veit at 2012 må bringe helbred...(man blir jo bra igjen..en gang).

Har hatt ett ganske bra hundeår, ikke starta med lex, men jeg har blitt mh testleder og hvis nkk greier å oppdatere listene sine så kan det kanskje bli offesielt også............

Jeg har jobba veldig bra med meg selv, jobba med å stole mere på meg selv, ha filter på det folk sier til meg...lytte og finne ut om der er noe for meg...om det de komenterer er det samme som det jeg jobber med. Ikke ta alt personlig å gå ned i skyttergrava å på den måten ødlegge for både meg selv og lex.

Har også hatt et bra år når det gjelder å jobbe med det jeg sliter med psykisk. Hatt en bra gjevn fremgang, har måttet svelge noen kameler men....hvis det er det som må til for å bli bedre så skal jeg altids greie å svelge noen kameler til...eller som en veldig god kompis sa...: Kamler kan svelges bare man tar små nok biter av den av gangen! :)

Året 2012 har jeg ikke lagt så mange planer for enda...det skal får ligge der åpent og så får vi ta ting som de kommer. Jeg blir så skuffa når jeg ikke greier å gjenomføre planene jeg har..så nå har jeg fokus på en ting av gangen og tar ett steg av gangen.

Jeg skal prøve å skrive mere på bloggen i 2012.

Håper dere alle har hatt en fin jul og ønsker dere ett riktig godt nytt år :)

Litt av en uke.

Det har hvært en uke hvor dagene har bestått av mye forskjellig... Får begynne med forgje søndag hvor jeg dro for å se på en FA og var så heldig at jeg fikk sett på den sammen med en som var testleder og fikk mange gode tips. Lærte litt også. Det var deillig å kunne dra å se på, for da sover jeg om natta, og angsten er lavere..mye lavere en når jeg er fig eller testleder selv.

Måtte dra før alle hundene hadde tatt testen, for jeg måtte jo rekke å trene litt også, men når jeg kom frem på trennga merka jeg at jeg var litt tom, så lex fikk en tur i steden. Det var litt mange folk der også, brått så var det en annen gjeng som også skulle trene der. Men en fin fin søndag alt i alt :)

Mandagen så bøtta det ned når jeg skulle på mandagsklubben i Oslohundeskole. Og jeg kan love deg at jeg ikke angra på at jeg dro ut i møkkaværet. For jeg oppdaga ett par viktige ting med meg selv...selvinnsikten har økt...(ikke at det skulle så mye til...) samme med selvrespekten...begge ordene har hvert fremmed ord for meg. Mens jeg stod på sidelinja der og jobba med å holde kjeft...for jeg hadde for engangsskyld ikke ekstrem angst...ramler det ned i hodet mitt at...jeg er en person som er redd og litt usikker på ting, jeg er en følesesmessig person, og sist men ikke minst...jeg er en veldig engasjert person. Jeg veit at jeg kan være en SMULE intens..men det er det en grunn til . For de som driver med hund kan man kalle det overslagshandling. Hva der er overslagshandling for, det kan dere få gruble på.

Og så til det som var det beste når det gjaldt selve treninga..lex fikk noen runderings slag, hvor ole jan, instruktøren var figurant. Så på siste slaget (slag vil si at hunden løper ut for å finne menneske han ser løper å hjemmer seg) så går jeg for å hente lex, og han tar en annen vei tilbake en meg så vi havner på vær vår side av treingsplassen. Og i motsatt ende av meg...der er lex, en haug av folk og en hund...lex har solid fart bort, han stopper opp...og jeg kjenner  en hard vond klump i magan...nå smeller det...helvete. Ok, ikke la lex høre på stemmen din at du er anspent...puster dypt og kaller på han som når han var valp... Lex står fortsatt å ser på den andre hunden....sekundene kjennes ut som lange seige minutter...så snur lex hodet og kommer mot meg i 120..da blir du glad og veeeeldig veeeeldig letta :)

Tok en lp økt også, lex lå ekstremt høyt, han peip og virra rundt som en...ja som en virra og hektisk lex. Jeg vet at lex ikke synes der er noe kult å sette rumpen ned på vått gress...men dæven steike...han satt og han dekka. Tenkte jeg skulle strekke strikken litt...og plasserer meg nesten inne i en flokk med andre kurslever (uten hund) og skal kalle inn...står 20m i fra..og der i plaskregnet ligger lex i dekk...jeg får han opp i sitt og kaller inn. Det var kjempe fart rett inn bak meg..og korekt posisjon. Dæven så bra :) Kan trygt si jeg dro hjem med ett smil om min munn den kvelden...våt men oooo så lykkelig.

Tirsdag tror jeg vi invilga oss en fridag..onsdag var det behandling av beinet, før jeg gikk en tur med søstra mi. Vi møtte noen hunder og lex var konsekvent på å lage lyd når den andre hunden han møter har passert og han kan komme bakfra...("tøffingen" til pappa det). Så var den dagen over. Torsdag var det besøk hos legen, før det var trening igjen...denne gangen gikk jeg spor og lex  var konsekvent 1-2 m til høyre for selve sporet. Han plukka 4 av 5 pinner noe jeg synes var bra. Trente apportdirigering...den var godkjent, ikke veldig bra men godkjent. Så litt metall aport. Deilig å se at den ikke er glemt, han er ikke glad i den men han bærer den med seg. Veldig bra.

Fredag var det hvile dag igjen for i dag var det opp kl 7 for å dra til hauerseter for å se på MH og å henge i hæla på Sverre Kirkemo. Lærte noe i dag også, og fant en av veldig sjeldne trevuren som jeg bare digga rått. Den hadde mot, fart og lek...bra avreagering....hmm. Er vel første gang jeg har hatt lyst på beliger..eller tervuren. Men bare den tispa ;P

I morra er det søndag og trening igjen...neste uke blir det noen flere dager med fri...jeg trenger det. Merker at det har blitt litt mye denne uka...men det har blitt mye av det bra :)

Nå skal jeg ta en tidlig kveld...er kjempetrøtt.

Ha en fin fin lørdagskveld og en enda bedre søndag :)