Dette er siden vår...

Og her vil dere kunne lese litt om hva som skjer i livene mitt. Vel ikke bare våre liv, men livene til de rundt oss også. Venner og bekjente.. å kanskje noen ukjente. Man vet jo aldri hvem man møter på sin vei. Hvis du har lyst til å komentere innlegg i bloggen så er det lov.
Vi har en gjestebok også, og vi blir veldig glade hvis du skriver en liten hilsen i den.



søndag 13. mai 2012

En litt lengre rapport.

Dagene har gått litt i surr, men jeg begynner med treningene til lex. Vi har gått noen spor som har gått bra, han hopper over en del pinner men ligger i akseptabelt tempo i sporet. Med akseptabelt mener jeg at det går ann å gå bak uten å ha problemer med å følge med.  Har også begynnt å trene pinne felt, legger ut en del pinner for å hjelpe han med fin søket og få opp interessen for pinnene som ligger i sporet. For spor er da mye mere intressant en de pinnene som ligger der.

Lex gjør fremskritt, og jeg gjør meg små notater på hvordan jobbe videre for å gjøre pinnene enda mere spennede :)

Har også trent litt lydighet, innkalling, rute sending og apportering. Lex tar faktisk metall apporten, viser at han ikke er noe glad i den men han bærer den i allefall inn til meg. Ruta der ser han en kjegle å håper han plasserer seg rett. Siste gangen gjorde han det perfekt.

Når det gjelder magen til lex så er den veldig ustabil, man tror hele tiden at det ser ut til å ha roa seg, men det er det ikke. Lex var neste seg selv igjen her for en drøy uke siden, nå er han tilbake til den hunden som er slapp og ikke orker å gjøre så mye. Ny blodprøve blir tatt i midten av juni tenker jeg. Frem til det blir det å ta en dag av gangen.

Så er det på tide å fortelle litt om figurant og testleder oppdragene mine.

Vi starter med k-testen tror det var 5 mai, allefall den lørdagen hvor snøen hadde lagd ett hvit teppe her nede på østlandet og jeg har sommerdekk på bilen. Har nemlig piggdekk på min bil, de fulgte med bilen når jeg kjøpte den, og jeg har ikke råd til å kjøpe nye vinterdekk, måtte kjøpe nye sommerdekk i fjor. Nå skrev jeg meg litt vekk. Vel etter å ha fått veirapport fant jeg ut at jeg kom meg til nittedal uten å frykte snø på veien. Kommer meg ditt jeg skal, er bevegelig fig på k-testen, og blir nesten bitt av en hund. Litt feig hund, som kaster seg mot meg i det øyeblikket jeg har siden til ham... Dommerne spurte om han traff meg, jeg svare nei, da ville jeg sagt fra. De lurer på om det går bra...det gjorde det. Har desverre erfaring med hunder som biter når de ikke skal gjøre det.

Etter ett par dager hjemme settes kursen opp til kongsvinger hvor jeg skal være testleder på MH. Lex begynner onsdagen med å har orntlig renna mage, så det setter jo i gang en hel del angst hos meg, tanker om :tenk om lex må på do mens han ligger i bilen, stakkars..(ikke lov til å ha med hund inn på rommene) For jeg skal være testleder torsdag, fredag og lørdag. Det er en del timer i bilen for en hund. Så det ble lite mat på lex på onsdagen, han får 2 små måltider den dagen. Lex blir lufta flere ganger på onsdag, stoppa på vei opp, lufter han når jeg kommer frem til testløypa, lufter før jeg drar fra løypa, lex har ikke behov for å bæsje før siste luften på kvelden. Det som kommer ut er ikke fast, men heller ikke bare vann. Jeg krysser finger å tær, prater med en par jeg kjenner, får noen tips og råd, og greier til slutt å sovne. Er tidlig oppe.lufter lex, og ikke noe kommer ut, han gjør ikke fra seg før på kvelden igjen torsdag. Magen er sånn middels resten av dagene. Så jeg gir han litt mindre for en det han egentlig skal ha.

Så kommer vi til torsdagen....du milde himmel, før jeg var testleder på torsdag så hadde jeg ført 4 hunder gjennom en mh løype, og jeg viste at alle som var der, det var beskriverkurs, har tonn med erfaring når det gjelder det å være testleder. Jeg roter og rører, gjør noen feil hist å her....men kommer meg igjenom og får postitive tilbake mld, noe tips om hva jeg må huske på men greit nok.

Så kommer fredagen, da skal beskriverne ha eksamen, så alle de hundene som kommer er faktisk eksamenshunder for dem. Jeg ønsker jo å gjøre en så god jobb jeg kan, hjelpe de slik at ikke jeg gjør noe som kan sørge for at de krysser av i feil rute...jeg får noen tilbake meldinger, og dagen begynner ikke helt opptimalt når en av de som holder kurset gir meg beskjed om at det ikke var noe vitsi å stare noen diskusjon.... da ramla jeg litt ut, for jeg svare på ett sp fra en annen. Så starter vi...jeg gjør så godt jeg kan, vi mangler en fig så jeg er testleder på alle momenter bortsett fra 2, de momenten er jeg fig på. Jeg får tilbake meldinger...og det kommer hele tiden kommentarer fra de som er på beskriver kurset. Jeg er nesten frista til å be de holde kjeft. Men det gjør jeg jo ikke.

Så kommer vi til pausen på fredagen, da kommer det en bort til meg å lurer på hvorfor hundene står med rompa mot skyttern...den skal jo stå med hodet i mot eller siden...jeg forklarer at etter at jeg jobbe og brukte så lang tid på å få en hund slik at den stod med nesa mot skuddet sa den ene beskrivern at det var greit så lenge hunden hadde siden mot skuddet. Ok svares det da, og jeg forsikerer om at jeg er veeeldig bevist på hvor skuddet skal komme fra.

Da brast det for meg...jeg knekker fulstendig sammen, tårene bare renner, jeg greier ikke å stoppen dem, frykten for at lex skal måtte på do mens han ligger i bilen, nervene for at jeg skal gjøre alt feil, at jeg ikke er flink nok, drømmen om en dag å bli beskriver går  i dass....det blir for mye. Veldig glad det ikke kom forbi noen folk der jeg satt i skogen å hulka høyt. Jeg bruker godt tid tilbake til plassen der bilen står....kommer ned, er fortsatt noen biler der....men jeg hjemmer meg bak en bil..og der sitter jeg. Så kommer en av kurs holderne forbi å lurer på hvordan det går..jeg svarer blæ...han spørr hvorfor...jeg svarer at jeg gjør så jævlig mange feil....så kommer de idiotiske tårene igjen.

Han som holder kurset klapper meg på hodet å sier at jeg må slutte å dra meg selv ned...at jeg ikke har gjordt noen graverende feil. Jeg for samla meg litt sammen, er litt mutt under lunsjen og vurderer sterkt å kutte ut som testleder...bare se nok en drøm gå rett til "#¤%/ for jeg vil ikke greie dette heller. For jeg har så lyst til å vær dyktig i noe jeg også. Etter lunsj er det ny økt, jeg prøver å gjøre det jeg har fått beskjed om å endre...bare venter på å få enda mere "kjeft". Etter noen hunder så sier kursholderen som kom bort til meg at detta går jo bra det. Jeg sier takk...og får de resterende hundene gjenom banen. Så er det middag, jeg spiser, forsvinner på rommet mitt og prater med mange gode venner. Når jeg lufter lex på kvelden så spørr jeg meg selv hvorfor gjør jeg det så mye dårligere nå, en da jeg tok testlederkurset.... Hva gjorde jeg når jeg gikk med de 4 hundene å fikk kjempe ros av de som holdt det kurset..... Jo jeg stolte på meg selv og magefølsen min. Jeg stolte på meg selv.

Natt til lørdag blir en laaaaaaaaaaaaaaang natt, jeg kaster meg frem å tilbake i senga....hvordan skal jeg greie å senke skuldra ikke slakte meg selv i tillegg til det de kommentarene jeg fikk av de andre. Så sier det "PLING" i hodet mitt. Erfaring, jeg mangler erfaring som testleder...jeg ble testleder...førte 4 hunder gjenom løypa etter å ha kjørt noen prøvehunder gjenom løypa. Jeg ble godkjent som mh testleder i juni i fjor, men NKK greide ikke å registerer det å sette meg inn på listene over godkjente testledere på mh før i mars, starten av april i ÅR..så jeg har ikke fått ført en eneste hund gjenom en mh test bane før jeg ankommer på kongsvinger. Ikke så rart at enkelte ting blir litt borte i mellom tiden.

Så kommer lørdagen, som starter med at bilen min ikke vil starte...batteriet er flatt. Får start hjelp og er tenker at jaja, fortsetter dagen i dette sporet så.... Kommer frem til plassen....og får ikke en eneste kommentar på at jeg må gjøre noe andreledes....er testleder på de resterende 8 hundene, får tusen takk for hjelpa, veldig bra jobba og så settes nesa hjemover. Kan trygt si at hodet mitt er fulstenig tomt. Jeg kjører hjem, får parkert bilen i garasjen, tar med meg bare det jeg må ha med meg inn i leiligheten, i sekken. Lufter lex før jeg setter nesa mot inngangen på blokka og leiter etter nøkkelen min....ingen nøkkel i noen av lommene eller i sekken. HURRA, jeg har låst meg ute....da var det bare å vente på at noen av naboene skulle inn i garsjen og det kan vare en stund...takk å lov så måtte jeg bare vente en 10 min før jeg kom meg inn i garasjen og finner nøklene til leiligheten på pasasjer setet. Da kommer jeg meg inn...forer lex, lager meg mat, setter meg i stolen spiser og sovner i stolen.

Det å være testleder for 23 hunder på 3 dager, ha en hund som er dårlig i magen i tillegg til sosial angsten...det krever sitt av en. Du blir vannvittig sliten av å være testleder og figurant på samme hund. Støl blir du også.

Du kan trygt si at jeg sov godt natt til i dag...og når jeg våkna og fikk noen timer til å komme til meg selv på...så tenkte jeg at den eneste måten å bli en bedre testleder på er å få mere erfaring...fikk en hendvendelse i går om jeg kunne være testleder i båstda i juni...vurderte å si nei.

Denna karen her er ikke den som gir seg uten en fait, jeg kan bli lei meg, ha lyst til å gi opp....og med tanke på alle de som ga meg en "klapp" på skuldern, både fysisk og over tlf...de hjalp meg opp av kneika, akkurat nok til at faitern i meg kommer frem og sier at ikke "#¤%&/ om jeg skal gi meg....jeg skal få mere erfaring å bli så god testleder som det er mulig for meg å bli!

Utrolig glad for at jeg har de vennene og mennesken jeg har rundt meg akkurat nå....da hadde det være mye tyngre å vanskligere å få frem faitern i meg igjen...så tusen takk til dere alle sammen :)

The pittbull is back :)

Ingen kommentarer: