Sånn kan det gå...

For noen ganger går ikke ting slik det er planlagt. For hadde det gått etter planen så hadde jeg hvert i Toscana nå. Men det er jeg ikke. Jeg er hjemme og ser på at høsten begynner å sette sine spor her hjemme.

Man skulle kanskje tro at jeg sitter å depper og synes at det er forferdelig at planen ikke gikk slik den skulle. Det gjør jeg ikke. Er så vant til at ting ikke går som planlagt her i livet at jeg tenker på hva annet jeg kan gjøre siden det ikke ble tur.

Og det annet jeg kan og skal gjøre, det er å komme igang med treninger igjen. Få ting i system og får orden på helsa :)

Prøvd grus spor på lex også, han gikk bedre på grusen nesten enn jordet. Han hadde fokus på det han skulle.

Men, det er desverre ett MEN der. Det å gå spor er altfor lite generalisert. Og det er ikke helt lett å finne balansen på lex på det å finne pinner og gå spor. Lex har hoppa en del over pinnen i sporet i det stiste, derfor har jeg belønna det ganske mye...så nå er det mere søke etter pinner enn å gå spor. Er litt usikker på hvordan løse det..men skal la underbevistheten min jobbe litt med akkurat det der. Finner nok en løsning etter hvert.

Lex har begynt å "sparke" og dytte metlat apporten her hjemme...det liker jeg ikke. Så jeg jobber nå med å belønne lex når han griper apporten. Så tar vi det derifra.

Litt kort innlegg i dag, men slik er det bare :)

I morra er det spor trening...på jorde...skal se om jeg ikke får lagt litt spor på grus også :)

Ha en fin lørdags kveld og en fin fin søndag :)