Dette er siden vår...

Og her vil dere kunne lese litt om hva som skjer i livene mitt. Vel ikke bare våre liv, men livene til de rundt oss også. Venner og bekjente.. å kanskje noen ukjente. Man vet jo aldri hvem man møter på sin vei. Hvis du har lyst til å komentere innlegg i bloggen så er det lov.
Vi har en gjestebok også, og vi blir veldig glade hvis du skriver en liten hilsen i den.



onsdag 25. februar 2009

Nytt kapitel.

Hele livet består av kapitler, man starter på ting og livet endrer seg. Og når livet endrer seg så starter man på ett nytt kapittel. Noen kapitler startes fordi man har avslutta ett kapitel på en vond måte. Men dette nye kapitlet skrives med en vond/god følese.

God fordi den er riktig, og vond fordi jeg synes det er litt trist. Men det er det eneste rette. Og mulig jeg høres gal ut nå men.. caro virker enig i avjørelsen ;)

Caro skal få lov til å hvile på laurbærene. Vi har ikke så mye å vise til offesielt og på resultater andre mener er det eneste som teller. Men vi har mye å vise til alikevel. De som har fulgt caro og meg veit hvor lang og kronglete veien vi har gått sammen er. Og vi har kommet ut av den styrka begge to.

Hvorfor jeg pansjonerer caro, det er fordi jeg ikke vil utsette caro for noe som setter han i konflikt være gang vi skal i ringen. Caro er syk, han går på medisiner daglig, han er 4.5 år. Vetrinære sier hvis han ikke får komplikasjoner osv så har jeg han i 3,5 år til.... kanskje. Jeg ønsker ikke å sette caro i en situasjon fordi jeg skal vise hvor mye bra som ligger i hunden som ingen ville ha, som folk sa at jeg bare skulle ta med til vetrinæren å avlive. En hund som har hvert i så mange hjem må det jo være noe galt med. Vi ble dømt nord og ned. Mulig de som dømte oss nord å ned sier at jaja, hva var det vi sa! La dem si det. De veit ingen ting om de supre kvalitetene caro har, de vet ingenting om hva han har opplevd i sin oppvekst. De skuer hunden på hårene... og det sier mere om dem enn om caro.

Gull gutten min skal få kose seg og trene der vi er aleine og han ikke settes i konflikter, han skal få gå spor, han skal får gjøre alt det han har lyst til. Han skal hjelpe meg å oppdra lex, han skal få nyte den tiden han har igjen. (om det er mnd eller år) Bare kose seg, være pappas pansjonist... Så får lex over ta staffet pinnen. La de yngre kreftene slippe til.

Gleder meg til de nye kapitlene jeg kommer til å skrive sammen med caro, og det nye livet vårt. Du har masse mere å lære meg...det vet jeg. Du er mere en bra nok for meg gutten min... mere en bra nok. Jeg gir beng i om at du ikke ble lp stjerne, vant nm eller andre store ting. Du vant hjerte mitt og ett par andres hjerter og hva mer kan man "kreve"? Ingen verdens ting.

Så de som ikke kjenner deg kan si hva pokker de vil. For det er hva jeg mener som teller :)

Nå er det på tide å finne senga.. imorra kommer en ny dag med nye muligheter og nye linjer skal skives inn i ett helt nytt kapitel..... :)

2 kommentarer:

Anonym sa...

hei ! du og caro har nådd kjempelangt. du har meget god grunn til å være stolt av deg selv, og den jobben som ligger bak. trenger ingen sløyfer for å bevise det. caro er en go gutt,og har fått det superbra hos deg :):):):):) kos dere massssssse! klemmer fra cathrine og co :)

Jimmy sa...

Takker for de gode og varme ordene, og jeg kan love deg at vi skal kose oss :)Klem