Tenk verden gikk ikke under...selv om det nesten kjentes slik ut når jeg onsdag havnet hos vetrinæren igjen...(som jeg skrev på facebook, snart juletradisjon å få syk hund før jul) Jeg aner ikke hva som hendte, for på mandag så spiser lex opp en hel haug med papp....begynner så å spise på fotballen sin. På kvelden er han løs i magen, så jeg gir han zoolac, og tirsdag er han bra igjen. Eneste jeg reg er at han ikke drikker like mye vann som han pleier. Tenker ikke mere på det...drar på trening på onsdag, lex løper i skogen før trening, han blir lagt i bilen mens feltet legges, etter en stund tas han ut av bilen...registerer at han piper...slår det bort med at han har sett og hørt hundene til Erlend..sniffen og smula..sniffen har løpetid. Lex jobber ekstremt bra, finner 2 helt ukjente gjenstander...som ikke har min lukt i det hele tatt. Vi fikk låne lekene til Millie. Lex får leke litt med erlend og meg. Det var is og glatt så lex sklir litt ut i spagaten. Vi drar hjem, han får for...og han lager ett smerte stønn. Jeg tenker at..jaja da strakken vel noe da når han gikk i spagaten. Men det kommer ikke noen flere lyder før han skal legge seg ned...jeg skrev at bukspytt bet tydlig var smerte fult...du kan trygt si at smertene lex fortalte at han hadde nå var 4 ganger verre.
Jeg palperer lex...(sjekker om han ømmer noen steder på kroppen) og det gjør han til gangs ned over ved bekken og mage. Problemet med lex er at han skjuler smerter veldig godt.... Jeg gir han streke smerte stillende...han roer seg...men 2 timer etter viser han tegn som er skummelt like magedreing. Han resiser seg, stønner legger seg for så å reise seg igjen. Jeg hadde ringt vet noen ganger...1 gang for å sjekke at jeg behandla en ev strekk rett, så sjekke hvor lang tid smerte stillende ville ta...så for å gi beksjed om at vi er på vei.
Ankommer og lex er seg selv lik han, masse lyder og ingen tegn på at han har noen smerter. Vi hilser på follo dyreklinikks nye tilskudd..Jhon...lex må på med snute bind selv om jeg sier at det ikke trengs...han insisterer. Jeg gir meg, han kjenner ikke meg eller lex. Han finner at lex har smerter i det ene bakbeinet og at lex reagerer når han tar på det samme stede på magen. (lex snudde seg å så på ham) Så det er å dope ned lex, ta bilder..og lex knurrer når han er dopa. Jhon var flink han, lex får oppvåkning men smertestillende de bruker når de opererer den får bli i kroppen. For lex har ganske mange omeråder med gass i tarmene. (nå vet jeg hvordan det ser ut også). Jeg får ny time hos vår faste vett Harald... Som jeg sa til Jhon, det har ingen ting med deg å gjøre, men Harald har altid funnet ut hva som er galt. Jhon smiler og sier at det var ikke noe problem. (på engelsk norsk, jhon er engelsk, så var ikke alt som var like lett å forstå).
Lex og jeg kommer hjem, er en del piping, noe jeg ble gjordt oppmerksom på...men han sover hele natta gjenom. Og like før jeg legger meg kommer en seriøs rap fra lex :)
Dagen etter sjekker Harald alt, til å med prostatan til lex, og han sier at det mest sansynlig er kolikk som har plaga lex...og nå..jeg har enda en grunn til å være stolt av lex...og hvor stor tillit de som jobber der har til lex og meg...Lex blir rønka uten å bli dopa ned :) Bildene viser at det meste av gassen er ute..og at tarmene til lex trolig ble en smule irritert over at lex spiste papp og store dele av en fotball. Vi får med oss masse remedier hjem, og beskjed om at julegodisen til lex må utsettes. Greit nok.
Det er ikke ofte at vi som eier hunder setter veldig stor pris på, ei heller liker det når bikkjene våre slipper stink bomber som omntrent får oss i kne eller gir brekkninger...å tårer i øynene... Men jeg, jeg smiler når duften av en lexe fis spres utover i leiligheten...for det betyr at sjangsen for nytt kolikk anfall er redusert :)
Ønsker dere alle en riktig god jul :)
søndag 23. desember 2012
fredag 2. november 2012
Klar for vinterdvale :)
Etter en ganske hektisk sommer og ikke minst høst er det på tide å gå i vinterdvale. I år er jeg en mnd seinere ute en jeg pleier. Og grunnen til der er at jeg har hatt testleder oppdrag. Så dvalen vil vare i store deler av november, får så å ta seg en liten titt rundt i desember, helt våken av dvalen er jeg nok jule uka. Så er det å gå i dvale igjen i januar, februar for så å gradvis våkne opp igjen i mars.
Jeg har hvert testleder for 46 hunder i år. Hadde håpa jeg skulle greie 50 dette året. Når jeg kjenner på kroppen min merker jeg at der er veldig greit at det ikke ble flere testleder oppdrag. Jeg synes det å være testleder er veldig morro, hvis ikke hadde jeg aldri gjordt det. Det har alikevel en pris, som jeg er vilig til å betale...det tar bare litt tid å betale for morro`a ;)
Jeg har gjordt noen ganske store gjenom brudd ad angsten min, jeg har utført ting jeg aldri i verden hadde trodd jeg ville greie. Så ting går den rette veien.
Det kan se ut som neste år kan bli ett like intressant år, men det henger litt i løse lufta enda, så jeg kommer tilbake til det så fort jeg vet hvor de forskjelige planene har landa. Er en del brikker som må ramle på plass før planene kan settes ut i live. Men man har i allefall planer :)
Angåenede treninger, så har det ikke blitt så mange av dem. Til dels pga testleder oppdragene og ikke minst at jeg ikke er veldig motivert til å trene. Jeg har ikke noe å trene mot, for at lex å jeg skal komme i konkuranse ringen i gjen trenger jeg så pass mye hjelp at jeg ikke aner hvor jeg skal starte en gang. Og de få treningene vi har hvert på så har sporene til lex hvert så som så, og lp er det vel ikke trent noe på siden februar i år. Tror jeg hadde en liten økt inne i oslo i september.
Nå er planen å ta det pent å rolig i november...for å nyte førjuls tiden. Jeg er så heldig at jeg kan nyte den :)
Det var alt for denne gang :)
Jeg har hvert testleder for 46 hunder i år. Hadde håpa jeg skulle greie 50 dette året. Når jeg kjenner på kroppen min merker jeg at der er veldig greit at det ikke ble flere testleder oppdrag. Jeg synes det å være testleder er veldig morro, hvis ikke hadde jeg aldri gjordt det. Det har alikevel en pris, som jeg er vilig til å betale...det tar bare litt tid å betale for morro`a ;)
Jeg har gjordt noen ganske store gjenom brudd ad angsten min, jeg har utført ting jeg aldri i verden hadde trodd jeg ville greie. Så ting går den rette veien.
Det kan se ut som neste år kan bli ett like intressant år, men det henger litt i løse lufta enda, så jeg kommer tilbake til det så fort jeg vet hvor de forskjelige planene har landa. Er en del brikker som må ramle på plass før planene kan settes ut i live. Men man har i allefall planer :)
Angåenede treninger, så har det ikke blitt så mange av dem. Til dels pga testleder oppdragene og ikke minst at jeg ikke er veldig motivert til å trene. Jeg har ikke noe å trene mot, for at lex å jeg skal komme i konkuranse ringen i gjen trenger jeg så pass mye hjelp at jeg ikke aner hvor jeg skal starte en gang. Og de få treningene vi har hvert på så har sporene til lex hvert så som så, og lp er det vel ikke trent noe på siden februar i år. Tror jeg hadde en liten økt inne i oslo i september.
Nå er planen å ta det pent å rolig i november...for å nyte førjuls tiden. Jeg er så heldig at jeg kan nyte den :)
Det var alt for denne gang :)
onsdag 26. september 2012
Ops...sorry!
Beklager, tiden bare raser avgårde...har fått svar på blodprøvene til lex, den viser ikke tegn til at han har kroniskbukspyttkjertel betennelse. Noe som er godt nytt, jeg skal holde meg unna feit mat og godbiter.
Men jeg kan vel si det slik at jeg tar ingen ting forgitt, for lex sliter med magen og der er ikke altid like lett å se om det er det ene eller det andre som er årsaken til det....
Kjenner at jeg er litt sliten om dagen, mye angst...litt mutt er jeg ogdå...ting henger litt i løse ludfta. jeg veit ikke helt om hva jeg skal gjøre med lex frem over.... For jeg var uoffesile lp dommer på fbk klubbmesterskap og jeg stod å knøyt meg når jeg så andre hunder som nærma seg de hundene som var i ringen eller lå i dekk. Det forteller meg at jeg har en lang vei å gå før jeg kan gå inn i en lp ring uten å fortelle hunden (om det er lex eller neste hund) at dette her er gøy.
Jeg har hvert og har noen avtaler frem over på være testleder på MH noe jeg ser frem i mot.
Det skjer ikke så mye her akkurat nå, er mere tilbake i den dagligdagse tralten. Noen brukstreing med lex. Har hvert en tur inne på bredtvedt å trent litt lp. Alt var ikke glemt men det var ikke mye futt over lex der vi gikk gjenom de forskjellige øvelsene.
I dag er det onsdag...i morra er det torsdag og brukstrening...de siste sporene lex har godt har ikke hvert bra...for mye kaos og tissing og annet tull i sporet. Han ligger veldig høyt der om dagen....tenk om han kunne fordelt det litt bedre :)
Nå skal jeg tilbake til godstolen og boka mi...:)
Men jeg kan vel si det slik at jeg tar ingen ting forgitt, for lex sliter med magen og der er ikke altid like lett å se om det er det ene eller det andre som er årsaken til det....
Kjenner at jeg er litt sliten om dagen, mye angst...litt mutt er jeg ogdå...ting henger litt i løse ludfta. jeg veit ikke helt om hva jeg skal gjøre med lex frem over.... For jeg var uoffesile lp dommer på fbk klubbmesterskap og jeg stod å knøyt meg når jeg så andre hunder som nærma seg de hundene som var i ringen eller lå i dekk. Det forteller meg at jeg har en lang vei å gå før jeg kan gå inn i en lp ring uten å fortelle hunden (om det er lex eller neste hund) at dette her er gøy.
Jeg har hvert og har noen avtaler frem over på være testleder på MH noe jeg ser frem i mot.
Det skjer ikke så mye her akkurat nå, er mere tilbake i den dagligdagse tralten. Noen brukstreing med lex. Har hvert en tur inne på bredtvedt å trent litt lp. Alt var ikke glemt men det var ikke mye futt over lex der vi gikk gjenom de forskjellige øvelsene.
I dag er det onsdag...i morra er det torsdag og brukstrening...de siste sporene lex har godt har ikke hvert bra...for mye kaos og tissing og annet tull i sporet. Han ligger veldig høyt der om dagen....tenk om han kunne fordelt det litt bedre :)
Nå skal jeg tilbake til godstolen og boka mi...:)
tirsdag 28. august 2012
Ettertanker...
Nei, har ikke skrevet overskriften feil...for det er etter tanker... Jeg så nettopp på tv om han hesteviskern Dan "Buck" Brannaman. Det var en fortelling om han som menneske og hvordan han jobber med hester og hvorfor han jobber med hester på den måten han gjør. Som liten ble han slått av faren sin med pisk, misshandelen ble avslørt da fotball trenern hans, pressa Buck til å dusje etter trening...der fikk han se at gutten hadde merker etter pisken bak på beina og på ryggen. Buck fikk ble plassert i foster hjem og resten er som de sier historie.
Det jeg bet meg merke i var at han brukte det ha hadde opplevd til å hjelpe hester og eiere. Da slo tanken meg at det er noe av det jeg gjør. Jeg så veldig mye likt i det han sa og gjorde....nå er ikke jeg noen hestevisker ei heller hundevisker. I dokumentaren så ser vi en hingst på 3 år som ikke har blitt fulgt opp av eierne. Hoppa døde da han ble føtt og han var uten oksygen de ante ikke hvor lenge. Den hesten var livsfarlig. Den angrep uten advarsel, løp ned og beit en av assistenene der. Buck prater med eier og sier at jeg veit hvem du er ved å se på hingsten. Etter overfallet på den assistenten så ser eier at dette har gått for langt og det beste for hesten er å slippe å leve. Man kan trygt si at det er vanskelig å få hesten på hengern for siste gang. men buck tråkke til og får hesten inn på hengern. Han ber alle være rolige og de får etter en stund hesten rolig inn på hengern.
En av deltagerne spør hvorfor Buck ikke bare kjepp jagde den hesten inn på hengern. Da ser Buck rolig på den som stiller sp og sier.... Jeg bærer aldrig nag til hestene, hadde denne hesten blitt tatt hånd om fra første øyeblikk, tatt hensyn til at den kunne ha ett handikapp blitt en veldig god venn for menneksene rundt ham.
Der kjenner jeg meg igjen, jeg tar utgangs punkt i hunden jeg har foran meg....jeg gjør det jeg kan for at hunden skal ha der bra. Det er min innstilling til alle hunder jeg møter på min vei. Jeg vil at de skal ha det så bra som overhodet mulig. Jeg likte også Bucks tanker om at en hest skal ikke lære fordi den er redd, men den skal ha respekt for deg.
Ordet respekt er ganske stort for meg....og frem til for ca 10 år siden så betød ordet respekt regel rett frykt. jeg trodde at var jeg redd for noen så viste jeg dem respekt...og var de redd meg...vel da respekterte de meg. Kan trygt si at jeg var på ville veier. Jeg kan ikke peke på noe tidspunkt eller med sikkerhet når jeg skjønte hva respket egentlig betyr. Veit at en del dyr viste meg starten på den veien, og en av dem var hester...etter hvert ble det hunder...for så å havne på ville veier igjen...så kommer hester inn i mitt liv igjen og jeg får enda flere puslebiter til å falle på plass.
Jeg veit at jeg har en stoor feil når det gjelder mitt eget hundehold, fra å ha vært en eier som jeg ikke er stolt av å ha vært...så har jeg nå bikka over den andre veien...jeg vil være kompis med bikkja mi...jeg trenger å vite at noen der ute er glad i meg...noen som ikke vil skade meg...såre meg... Takk å lov så er lex en hund som er såpass fører myk at jeg kan være den personen. Jeg kan "bare" være glad i ham. For det trenger jeg.
Jeg sliter med å finne balansen mellom å ha lex som min bestevenn...og det å være en god leder på alle plan. Noen plan vil jeg altid slite med å være en god leder...mens andre steder så er jeg i ferd med å bli bedre.
Kunne ønske jeg kunne kalle meg hundevisker...men det er en som alerede kaller seg det..og det skal han få lov til.
Lurer på om jeg noen gang vil bli respektert i hundemiljø som en som har noe å bidra med....jeg veit jeg har noe å bidra med...problemet er bare at det ikke er nok at bare jeg veit det. Håper dagen hvor jeg ikke trenger andres bifall for å tro på at jeg kan noe jeg også ikke er så alt for langt unna..... kanskje jeg greier å bli voksen en dag ;)
En liten ting sånn helt til slutt...jeg har fått en av mine mange drømmer oppfylt....jeg har endelig sett ulv, vill ulv i det fri...riktig nok varte det bare noen sek...den løp over veien foran bilen min...vakker var den..og det synet vil jeg bære med meg lenge....
Håper at neste gang jeg skriver så har jeg fått vite svarene på blodprøven til lex...lov å håpe....:)
Det jeg bet meg merke i var at han brukte det ha hadde opplevd til å hjelpe hester og eiere. Da slo tanken meg at det er noe av det jeg gjør. Jeg så veldig mye likt i det han sa og gjorde....nå er ikke jeg noen hestevisker ei heller hundevisker. I dokumentaren så ser vi en hingst på 3 år som ikke har blitt fulgt opp av eierne. Hoppa døde da han ble føtt og han var uten oksygen de ante ikke hvor lenge. Den hesten var livsfarlig. Den angrep uten advarsel, løp ned og beit en av assistenene der. Buck prater med eier og sier at jeg veit hvem du er ved å se på hingsten. Etter overfallet på den assistenten så ser eier at dette har gått for langt og det beste for hesten er å slippe å leve. Man kan trygt si at det er vanskelig å få hesten på hengern for siste gang. men buck tråkke til og får hesten inn på hengern. Han ber alle være rolige og de får etter en stund hesten rolig inn på hengern.
En av deltagerne spør hvorfor Buck ikke bare kjepp jagde den hesten inn på hengern. Da ser Buck rolig på den som stiller sp og sier.... Jeg bærer aldrig nag til hestene, hadde denne hesten blitt tatt hånd om fra første øyeblikk, tatt hensyn til at den kunne ha ett handikapp blitt en veldig god venn for menneksene rundt ham.
Der kjenner jeg meg igjen, jeg tar utgangs punkt i hunden jeg har foran meg....jeg gjør det jeg kan for at hunden skal ha der bra. Det er min innstilling til alle hunder jeg møter på min vei. Jeg vil at de skal ha det så bra som overhodet mulig. Jeg likte også Bucks tanker om at en hest skal ikke lære fordi den er redd, men den skal ha respekt for deg.
Ordet respekt er ganske stort for meg....og frem til for ca 10 år siden så betød ordet respekt regel rett frykt. jeg trodde at var jeg redd for noen så viste jeg dem respekt...og var de redd meg...vel da respekterte de meg. Kan trygt si at jeg var på ville veier. Jeg kan ikke peke på noe tidspunkt eller med sikkerhet når jeg skjønte hva respket egentlig betyr. Veit at en del dyr viste meg starten på den veien, og en av dem var hester...etter hvert ble det hunder...for så å havne på ville veier igjen...så kommer hester inn i mitt liv igjen og jeg får enda flere puslebiter til å falle på plass.
Jeg veit at jeg har en stoor feil når det gjelder mitt eget hundehold, fra å ha vært en eier som jeg ikke er stolt av å ha vært...så har jeg nå bikka over den andre veien...jeg vil være kompis med bikkja mi...jeg trenger å vite at noen der ute er glad i meg...noen som ikke vil skade meg...såre meg... Takk å lov så er lex en hund som er såpass fører myk at jeg kan være den personen. Jeg kan "bare" være glad i ham. For det trenger jeg.
Jeg sliter med å finne balansen mellom å ha lex som min bestevenn...og det å være en god leder på alle plan. Noen plan vil jeg altid slite med å være en god leder...mens andre steder så er jeg i ferd med å bli bedre.
Kunne ønske jeg kunne kalle meg hundevisker...men det er en som alerede kaller seg det..og det skal han få lov til.
Lurer på om jeg noen gang vil bli respektert i hundemiljø som en som har noe å bidra med....jeg veit jeg har noe å bidra med...problemet er bare at det ikke er nok at bare jeg veit det. Håper dagen hvor jeg ikke trenger andres bifall for å tro på at jeg kan noe jeg også ikke er så alt for langt unna..... kanskje jeg greier å bli voksen en dag ;)
En liten ting sånn helt til slutt...jeg har fått en av mine mange drømmer oppfylt....jeg har endelig sett ulv, vill ulv i det fri...riktig nok varte det bare noen sek...den løp over veien foran bilen min...vakker var den..og det synet vil jeg bære med meg lenge....
Håper at neste gang jeg skriver så har jeg fått vite svarene på blodprøven til lex...lov å håpe....:)
søndag 19. august 2012
En viktig peronlig seier :)
Jeg begynner med begynnelsen jeg...er vel det greieste. I mai i år bel jeg spurt om jeg kunne være testleder på MH test i Skien. Jeg sa ja...litt sliten når jeg sa ja og tenkte at der er jo en stund til jeg skal ned ditt. God tid til å jobbe med sosial angsten.
Det er bare det at tiden flyr...jeg begynte i forgje uke å fortrenge den dagen i går...18 august. Det er jeg glad for at jeg gjorde. For jeg gikk å skalv mer eller mindre fra torsdag kveld, hadde takk å lov bruks trening så jeg fikk tankene i korte perioder vekk fra det som lå foran meg. Lex gikk et bra spor, hoppa over 1 pinnen litt vinglete men bra. Drar hjem, finner det jeg trenger..leser gjenom skjemar og sjekker kart på nett på hvor jeg skal og hvor jeg skal sove. Kompis som kommer innom sier jeg kan låne hans gps noe jeg var glad for. Er i seng veld 1 tiden på natta, greier å sove til kl 8, står opp, har så angst at jeg knapt greier å puste. Skjelver i perioder så mye at jeg mister det jeg holder i hendene. Får pakka meg og hunden i bilen og setter kursen rettning porsgrun og videre veibeskrivelse derfra....nå synker angsten noe fordi jeg må har fulll fokus på hvor jeg skal kjøre. Kommer frem litt før jeg skal (bare 1 t før avtalt tid..noe som er litt før hos meg) . Sjekker ut omerådene har fokus på hvor de forskjellige momentene skal være. Den ene beskrivern ringte meg for å høre om han måtte komme ned på fredag for å hjelpe til med å lage løypa. Jeg sa som sant var at jeg har hvert borti 3 forskjellige mh løyper, forteller at jeg er lært opp av Sverre Kirkemo og Runar Oudmayer på Mh. Og når jeg bøe testleder måtte jeg og Lise kirkemo Bygge en MH bane .Da var det greit, da trengte ikke han å komme ned før lørdag.
Beskrivern har ett ønske om at vi går en runde. Jeg lager banen i hodet, finner stedene og merker brått at det å skulle bygge en bane HELT alene, du har inge som kan komme med tilbake mld på om det finnes andre steder å legge momentet. Jeg er utrolig usikker på kjelderessen. Men finner ikke noe annet sted så sant vi ikke må legge banen flere km fra stedet bilene står parkert. Så finner jeg stedet til skramlet, spøkelsene ligger ett stykke unna noe jeg informerer beksrivene om før de kommer. Jeg ringte tilbåde Sverre og Runar får å få tips. Det var IKKE noe problem å ringe de å stille sp.:)
Når vi skal bygge banen og de som kom til rett tid og ikke altfor tidlig kommer, så viser det seg at ikke aøt utstyret er som det burde være... Så jeg ringer den ene beskrivern, sier at dette er ikke i forhold til det som står i regleverket...hva gjør vi...da sier han at ring den andre beskrivern. forteller hva som er problemet..og beskrivern sier at dette hadde han prate med kontakten i klubben som han hadde prata med...og når han da fikk vite jeg skulle se over banen, bygge den så var det greit :) Det tar litt tid før jeg greier å fortsette samtalen med beskrivern...for det blinker i hodet mitt...du fikk nå ett komplimang.. Og får meg å få komplimanger fra drevne beskriver...er stort. Jeg får fortsatt på samtalen, manglene er så stor at beskeriven jeg prater med, ber meg ringe den andre beskrivern og lar .han avgjør for han er sjefen for mentaltest kompetansegruppa. Du kan trygt si at angsten min fikk seg ett seriøst påfyll. Jeg ringer å for beskjed om at MH kjøres og de fikk ta hensyn til manglene som oppstod.
I Grenland hundeklubb...så legger de hodene i bløtt og finner løsninger på problemene...den som gir seg er en dritt...så vi fant en løsning som funka. Veldig bra :) De gjorde en super jobb til å være arr av MH for førsta gang, kjempe imponert.
Vi jobber til 9 på kvelden fredag...da har vi 2 omenter å rydde. Jeg sover 1 time den natt til lørdag..ligger å kaster meg rundt i senga, forbreder meg på å sikkert måtte flytte halve banen..men hvor skulle jeg da ha sette kjeledressen. Og spøkelsene..har alternativer..men de er ikke bra nok....den ene tanken skviser unna den andre...så ved 4 tiden stopper jeg opp meg selv... Sier faktisk høyt til meg selv..."Jimmy, er du klar over hva du faktisk har greid i dag? Du har kjørt til ett sted du ikke aner hvor er...(jeg har angst nåe jeg skal kjøre til hytta i trysil, et sted jeg koser meg masse) møte mennesker du aldri har sett før, ikke prata med på tlf en gang....(jeg som i perioder har problemer med å komme meg i butikken pga angst) Jeg har greid det...jeg har faktisk vunnet en kjempe slag over angsten min....så uansett hva som skjer på MH Om noen timer så har jeg fakisk vunnet en seier...så sovner jeg...får 1 t før kl ringer. Står opp og gjør meg klar i hue for testleder rollen...huske å ikke gjøre de feila jeg gjorde sist, som var små, men for meg er feil en feil. Hilser på figurantene, som var herlige å tok de tilbake meldingene jeg ga med ett smil. Herlig. Så kommer beskrivene...jeg er ærlig å sier at det er 2 ting jeg er usikker på og at jeg for første gang i mitt liv har stått helt alene å utforma bannen. Kjeledressen er bra nok, skramle flyttes på andre siden av veien, spøkelsene fant beskriverne ett bedre sted for. Det er de som skal beskrive hundene de veit hva de må se og hvor de må se det.
Så starter vi..jeg legger på minne tipsene jeg fikk fra Sverre før jeg dro ned....lagere det og jobber bra med det momentent. Vi kommer oss igjenom hund for hund....jeg er i fokus og på offansiven. Detta skulle jeg greie...detta skulle jeg gjøre bra. Vi er på 6 hunden...jeg kjenner at gledes tårene er på vei frem...jeg tar meg selv i nakken å sier at jeg har noen hunder igjen...ikke senke skulderne enda...kjør på, hold fokus...til siste hund er kjørt. Og jeg greier det. Jeg greide det!!!!
Jeg spør meg selv, hva var det som gjorde at jeg greide å gjenomføre dette...Jo, Nr 1...De som har lært meg opp...i hovedsak Sverre Kirkemo...har gitt meg sikkerheten, trygheten på hvordan dette skal gjøres, som har gitt meg tilbake mld som ikke har slått beina under meg...og det er ingen enkel sak , får jeg står på underkjølt regn når noen gir meg tilbake mld..litet vinpust og jeg tryner. Så har jeg Runar Oudmayer som har var med når jeg ble testleder...hans ord husker jeg enda..."detta kan du; stol på deg selv!"
Og nr 2..alle de som har hvert rundt meg...andre figuranter...testlederne jeg har hatt...og ikke minst vennene mine som gir meg klapp på skuldern når jeg trengte det og ett realt tupp i ræ...... når jeg har trengt det.
Etter at mh var ferdig ringte jeg Sverre og Runar og takka dem så mye for den tryggheten de hadde gitt meg...de var begge veldig glade for å få den takken fra meg....det forteller meg mye om de to karene :)
Jeg veit jeg burde har ringt til vær og en av de som har vært rundt meg under veis...men det blir litt for mange tlf for en som pr i dag har litt stramt tlf budsjett. Jeg vil takke dere her..og når jeg ser dere ansikt til ansikt så vil jeg takke dere også :)
Takket være dere så fikk jeg det jeg trengte av våpen jeg kunne bruke når jeg vant dette viktige slage mot angsten...Tusen takk :) Og dere vær så snill å ikke stopp...jeg har fortsatt noen slag til foran meg...og noen mil og gå og de er så mye enklere å komme seg igjenom når jeg har dere ved min side :)
Det er bare det at tiden flyr...jeg begynte i forgje uke å fortrenge den dagen i går...18 august. Det er jeg glad for at jeg gjorde. For jeg gikk å skalv mer eller mindre fra torsdag kveld, hadde takk å lov bruks trening så jeg fikk tankene i korte perioder vekk fra det som lå foran meg. Lex gikk et bra spor, hoppa over 1 pinnen litt vinglete men bra. Drar hjem, finner det jeg trenger..leser gjenom skjemar og sjekker kart på nett på hvor jeg skal og hvor jeg skal sove. Kompis som kommer innom sier jeg kan låne hans gps noe jeg var glad for. Er i seng veld 1 tiden på natta, greier å sove til kl 8, står opp, har så angst at jeg knapt greier å puste. Skjelver i perioder så mye at jeg mister det jeg holder i hendene. Får pakka meg og hunden i bilen og setter kursen rettning porsgrun og videre veibeskrivelse derfra....nå synker angsten noe fordi jeg må har fulll fokus på hvor jeg skal kjøre. Kommer frem litt før jeg skal (bare 1 t før avtalt tid..noe som er litt før hos meg) . Sjekker ut omerådene har fokus på hvor de forskjellige momentene skal være. Den ene beskrivern ringte meg for å høre om han måtte komme ned på fredag for å hjelpe til med å lage løypa. Jeg sa som sant var at jeg har hvert borti 3 forskjellige mh løyper, forteller at jeg er lært opp av Sverre Kirkemo og Runar Oudmayer på Mh. Og når jeg bøe testleder måtte jeg og Lise kirkemo Bygge en MH bane .Da var det greit, da trengte ikke han å komme ned før lørdag.
Beskrivern har ett ønske om at vi går en runde. Jeg lager banen i hodet, finner stedene og merker brått at det å skulle bygge en bane HELT alene, du har inge som kan komme med tilbake mld på om det finnes andre steder å legge momentet. Jeg er utrolig usikker på kjelderessen. Men finner ikke noe annet sted så sant vi ikke må legge banen flere km fra stedet bilene står parkert. Så finner jeg stedet til skramlet, spøkelsene ligger ett stykke unna noe jeg informerer beksrivene om før de kommer. Jeg ringte tilbåde Sverre og Runar får å få tips. Det var IKKE noe problem å ringe de å stille sp.:)
Når vi skal bygge banen og de som kom til rett tid og ikke altfor tidlig kommer, så viser det seg at ikke aøt utstyret er som det burde være... Så jeg ringer den ene beskrivern, sier at dette er ikke i forhold til det som står i regleverket...hva gjør vi...da sier han at ring den andre beskrivern. forteller hva som er problemet..og beskrivern sier at dette hadde han prate med kontakten i klubben som han hadde prata med...og når han da fikk vite jeg skulle se over banen, bygge den så var det greit :) Det tar litt tid før jeg greier å fortsette samtalen med beskrivern...for det blinker i hodet mitt...du fikk nå ett komplimang.. Og får meg å få komplimanger fra drevne beskriver...er stort. Jeg får fortsatt på samtalen, manglene er så stor at beskeriven jeg prater med, ber meg ringe den andre beskrivern og lar .han avgjør for han er sjefen for mentaltest kompetansegruppa. Du kan trygt si at angsten min fikk seg ett seriøst påfyll. Jeg ringer å for beskjed om at MH kjøres og de fikk ta hensyn til manglene som oppstod.
I Grenland hundeklubb...så legger de hodene i bløtt og finner løsninger på problemene...den som gir seg er en dritt...så vi fant en løsning som funka. Veldig bra :) De gjorde en super jobb til å være arr av MH for førsta gang, kjempe imponert.
Vi jobber til 9 på kvelden fredag...da har vi 2 omenter å rydde. Jeg sover 1 time den natt til lørdag..ligger å kaster meg rundt i senga, forbreder meg på å sikkert måtte flytte halve banen..men hvor skulle jeg da ha sette kjeledressen. Og spøkelsene..har alternativer..men de er ikke bra nok....den ene tanken skviser unna den andre...så ved 4 tiden stopper jeg opp meg selv... Sier faktisk høyt til meg selv..."Jimmy, er du klar over hva du faktisk har greid i dag? Du har kjørt til ett sted du ikke aner hvor er...(jeg har angst nåe jeg skal kjøre til hytta i trysil, et sted jeg koser meg masse) møte mennesker du aldri har sett før, ikke prata med på tlf en gang....(jeg som i perioder har problemer med å komme meg i butikken pga angst) Jeg har greid det...jeg har faktisk vunnet en kjempe slag over angsten min....så uansett hva som skjer på MH Om noen timer så har jeg fakisk vunnet en seier...så sovner jeg...får 1 t før kl ringer. Står opp og gjør meg klar i hue for testleder rollen...huske å ikke gjøre de feila jeg gjorde sist, som var små, men for meg er feil en feil. Hilser på figurantene, som var herlige å tok de tilbake meldingene jeg ga med ett smil. Herlig. Så kommer beskrivene...jeg er ærlig å sier at det er 2 ting jeg er usikker på og at jeg for første gang i mitt liv har stått helt alene å utforma bannen. Kjeledressen er bra nok, skramle flyttes på andre siden av veien, spøkelsene fant beskriverne ett bedre sted for. Det er de som skal beskrive hundene de veit hva de må se og hvor de må se det.
Så starter vi..jeg legger på minne tipsene jeg fikk fra Sverre før jeg dro ned....lagere det og jobber bra med det momentent. Vi kommer oss igjenom hund for hund....jeg er i fokus og på offansiven. Detta skulle jeg greie...detta skulle jeg gjøre bra. Vi er på 6 hunden...jeg kjenner at gledes tårene er på vei frem...jeg tar meg selv i nakken å sier at jeg har noen hunder igjen...ikke senke skulderne enda...kjør på, hold fokus...til siste hund er kjørt. Og jeg greier det. Jeg greide det!!!!
Jeg spør meg selv, hva var det som gjorde at jeg greide å gjenomføre dette...Jo, Nr 1...De som har lært meg opp...i hovedsak Sverre Kirkemo...har gitt meg sikkerheten, trygheten på hvordan dette skal gjøres, som har gitt meg tilbake mld som ikke har slått beina under meg...og det er ingen enkel sak , får jeg står på underkjølt regn når noen gir meg tilbake mld..litet vinpust og jeg tryner. Så har jeg Runar Oudmayer som har var med når jeg ble testleder...hans ord husker jeg enda..."detta kan du; stol på deg selv!"
Og nr 2..alle de som har hvert rundt meg...andre figuranter...testlederne jeg har hatt...og ikke minst vennene mine som gir meg klapp på skuldern når jeg trengte det og ett realt tupp i ræ...... når jeg har trengt det.
Etter at mh var ferdig ringte jeg Sverre og Runar og takka dem så mye for den tryggheten de hadde gitt meg...de var begge veldig glade for å få den takken fra meg....det forteller meg mye om de to karene :)
Jeg veit jeg burde har ringt til vær og en av de som har vært rundt meg under veis...men det blir litt for mange tlf for en som pr i dag har litt stramt tlf budsjett. Jeg vil takke dere her..og når jeg ser dere ansikt til ansikt så vil jeg takke dere også :)
Takket være dere så fikk jeg det jeg trengte av våpen jeg kunne bruke når jeg vant dette viktige slage mot angsten...Tusen takk :) Og dere vær så snill å ikke stopp...jeg har fortsatt noen slag til foran meg...og noen mil og gå og de er så mye enklere å komme seg igjenom når jeg har dere ved min side :)
søndag 12. august 2012
Litt gira..
Akkurat nå kan man trygt si at jeg er litt gira... Jeg skal nemlig være testleder på MH neste helg, og du kan trygt si at jeg ønsker å gjøre en bedre innsats en det jeg gjorde sist. Selv om jeg ikke gjorde noen store feil...så gjorde jeg fortsatt feil. Og det er noe jeg ikke liker...jeg ønsker så inntenst å være flink til noe jeg også. Driver nå å ser over notatene mine fra sist gang jeg var testleder og prøver å lagre det i ryggmargen slik at jeg får endra det som må endres på...det som er litt skumlet er at en av beskriverne er en av de jeg synes er litt skummel. Jeg er faktisk litt redd for ham...så jeg håper at jeg ikke bukker under for frykten og greier å holde den under kontroll. Driver nå å forteller meg selv at dette greier jeg...dette skal jeg få til. Gleder meg faktisk litt...noe som er bra, for etter sist gang så vurderte jeg faktisk sterkt å kutte ut alt som hadde med mental testing å gjøre....godt det har endra seg :)
Ser det er en stund siden jeg var innom her sist...og siden den gang har jeg vært noen turer opp til trysil, hatt greit vær..men ikke sommer tempraturerer. Ikke noe særlig hundetrening har det blitt på meg heller....motivasjonen har ikke akkurat hvert på topp....trene hundmessig er den fortsatt ikke det men...håper jeg finner den ett eller annet sted.
Desverre så har det gått bort litt for mange dyr siden sist...2 hunder...bare 9 mnd gamle, søsken måtte avlives pga sykdom. Jeg har bare hilst på den ene....og desverre så var det ingen annen mulighet en å la dem slippe. Merker at jeg preges av det at dyr går bort...selv om jeg ikke kjenner dem veldig godt.....har veldig vondt av de som eier dem..kjenner eiern til den ene veldig godt.....har prøvd å støtte henne så godt jeg kan. Håper jeg har greid å hjelpe henne litt i allefall.
Skal prøve å ikke la det bli like lenge til neste gang...på tirsdag, hvis vetrinæren til lex er tilbake fra ferie blir blodprøven av lex tatt.....
Det var alt for denne gang.
Ser det er en stund siden jeg var innom her sist...og siden den gang har jeg vært noen turer opp til trysil, hatt greit vær..men ikke sommer tempraturerer. Ikke noe særlig hundetrening har det blitt på meg heller....motivasjonen har ikke akkurat hvert på topp....trene hundmessig er den fortsatt ikke det men...håper jeg finner den ett eller annet sted.
Desverre så har det gått bort litt for mange dyr siden sist...2 hunder...bare 9 mnd gamle, søsken måtte avlives pga sykdom. Jeg har bare hilst på den ene....og desverre så var det ingen annen mulighet en å la dem slippe. Merker at jeg preges av det at dyr går bort...selv om jeg ikke kjenner dem veldig godt.....har veldig vondt av de som eier dem..kjenner eiern til den ene veldig godt.....har prøvd å støtte henne så godt jeg kan. Håper jeg har greid å hjelpe henne litt i allefall.
Skal prøve å ikke la det bli like lenge til neste gang...på tirsdag, hvis vetrinæren til lex er tilbake fra ferie blir blodprøven av lex tatt.....
Det var alt for denne gang.
søndag 15. juli 2012
Takk Trygve travhest...
Jeg har så utrolig mye å takke deg for Trygve...og jeg ble faktisk satt ut av hvor utrolig vondt det gjorde å høre at du skulle reise...orka faktisk ikke være på facebok en del dager for å få budskape om at du hadde reist var for tungt...og du var ikke engang min hest......og når jeg kjenner hvordan jeg sørger over at du har reist...så må din herlige eier ha det helt for jævelig..jeg greier ikke å sette meg inn i det savnet hu må bære...
Du fikk reise med værdigheten din i behold....og jeg veit at du ikke kunne hatt det bedre en de årene du var hos din eier.... Jeg fikk gleden av å ri deg ett par ganger....og tårene triller....
Du vil aldri bli glemt...du vil hvile godt i hjerterota mi sammen med alle de andre dyrene som lever vidre der..alle har sin egen plass...noe du nå også har fått.
REST IN PEACE TRYGVE og igjen takk for alt du har lært meg..du vil bli savna.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
