Siden sist...

Det har sjedd noe siden sist, trener med lex i mandagsklubben igjen, og det går bra. Lex er veldig heit, fungerer greit, må bare få han ut av stresset han har i perioder.

Merker at jeg har trent en del dekk, for når vi skal trene sitt og bli, så legger lex seg ned.... Noe å ta taki der. Jeg tar nå litt andre sjangser en før. Feks når vi skulle gå slalom mellom de andre hundene så slapp jeg båndet men hadde godbit i hånda...for meg er det veien å gå. Jeg har økt avstanden når lex ligger i dekk, gradvis næremer jeg meg de andre som trener. Er fortsatt i hjørent "mitt" men beveger meg mer og mer ut blandt de andre som trener.

Lex sin laserbehandlig går nok mot slutten, har hvert veldig kaldt noen dager nå, og da har lex vanligvis gått litt stivt..det er nå borte. Neste steg bli å kontakte en kiropraktor på nesodden...når det vet jeg ikke.. Det kommer annpå en del ting. Jeg er nå nemlig helt ufør og går ned ganske mange tusen i inntekt i året... Skulle ønske jeg greide å jobbe.....

Så går leiekontrakten på leiligheten ut og siden jeg går over på ufør så er kan man trygt si at drømmen om å eie mitt eget litte hus i skogen er gått i 1000 knas. Det har jeg ikke råd til. Hadde jeg fått beholde inntekten jeg har i dag ville jeg nok kanskje har greid det...nå er det helt umulig. En ganske vond kamel å måtte svelge.

Vi får håpe på at min andre store drøm kan oppfylles istede :)

Skal innrømme at det gjør meg deppa....sliter med å se lyset i tunnelen..... det er der ett sted...bare finne ut i hvilken rettning jeg skal se etter lyset.

Kunne ønske jeg kunne skrive at jeg har det veldig bra...at jeg ser lyst på fremtiden.....at jeg ikke er redd for den, men da juger jeg. Jeg er redd...liv redd....jeg håper at jeg får utbetalt det jeg trenger for å overleve pr mnd. Det finner jeg ut om ikke alt for lenge.

I morra er det mandag, og mandagsklubb, behandling hos fyseoteraput....jeg skal nyte det så lenge jeg kan. Og håper at jeg kan nyte det lenge :)

Lex 4 år :)

Tenk at gutten er 4 år gammel...som tiden flyr avgårde. Dette bilde ble tatt nyttårs helga når vi var oppe i tysil en tur. Der koser vi oss begge to.

Veit jeg har skrevet det mange ganger...jeg kommer til å sikkert til å skrive det enda flere ganger. Jeg har vel verdens beste hund...han har ett stort hjerte...han er snill..og han er periodevis en seriøs ramp. Men han er min ramp :)

Håper jeg får feire mange flere bursdager med deg gutten min..glad i deg :)

Året 2011

Det har ikke hvert så mange innlegg på bloggen min i det siste. Og grunnen til det er at det ikke har hendt så vannvittig mye. Har hvert med på mandagsklubben til oslohundeskole avd follo og jobba med meg selv. Det har gått fremover. En kompis kjørte meg gjennom kl 1 programmet. Det var noe forstyrrelser og det gikk greit. Har ikke hvert mye brukstreing. Har prøvd men beinet mitt svikter når jeg går spor etter lex. Lex har såpass med trøkk i sporet at jeg sliter med å holde følge. Det har også hvert sykdom blandt hunder og mennesker i treningsgruppa så det er veeeldig lenge siden siste trening.

Lex begynnte også å¨halte veldig på forbeina..ett av dem, veldig vanskelig å se da han gikk veldig stivt og viste tydlig at han hadde smerter når han gikk. Fant en forkalkning ved skuldern hans som nå behandles med laser og det ser ut som det har veldig god effekt. Finner ut hvor effektivt det er når vi øker belastinga på få ham.

Selv har jeg desverre greid å få en ny skade i det beinet som fra før var skada og jeg kan trygt innrømme at det har tatt mye av humøret mitt. Hjelper heller ikke at det er regn og is føre hele tiden. Gi meg vinter med 20-30 cm med snø og -5 grader. Har tryna på isen selv med brådder....nei detta været her gjør meg veeldig deppa.

Helsemessig så har vel 2011 hvert ett av de årene man dytter raskt ned i glemme boka og veit at 2012 må bringe helbred...(man blir jo bra igjen..en gang).

Har hatt ett ganske bra hundeår, ikke starta med lex, men jeg har blitt mh testleder og hvis nkk greier å oppdatere listene sine så kan det kanskje bli offesielt også............

Jeg har jobba veldig bra med meg selv, jobba med å stole mere på meg selv, ha filter på det folk sier til meg...lytte og finne ut om der er noe for meg...om det de komenterer er det samme som det jeg jobber med. Ikke ta alt personlig å gå ned i skyttergrava å på den måten ødlegge for både meg selv og lex.

Har også hatt et bra år når det gjelder å jobbe med det jeg sliter med psykisk. Hatt en bra gjevn fremgang, har måttet svelge noen kameler men....hvis det er det som må til for å bli bedre så skal jeg altids greie å svelge noen kameler til...eller som en veldig god kompis sa...: Kamler kan svelges bare man tar små nok biter av den av gangen! :)

Året 2012 har jeg ikke lagt så mange planer for enda...det skal får ligge der åpent og så får vi ta ting som de kommer. Jeg blir så skuffa når jeg ikke greier å gjenomføre planene jeg har..så nå har jeg fokus på en ting av gangen og tar ett steg av gangen.

Jeg skal prøve å skrive mere på bloggen i 2012.

Håper dere alle har hatt en fin jul og ønsker dere ett riktig godt nytt år :)

Litt av en uke.

Det har hvært en uke hvor dagene har bestått av mye forskjellig... Får begynne med forgje søndag hvor jeg dro for å se på en FA og var så heldig at jeg fikk sett på den sammen med en som var testleder og fikk mange gode tips. Lærte litt også. Det var deillig å kunne dra å se på, for da sover jeg om natta, og angsten er lavere..mye lavere en når jeg er fig eller testleder selv.

Måtte dra før alle hundene hadde tatt testen, for jeg måtte jo rekke å trene litt også, men når jeg kom frem på trennga merka jeg at jeg var litt tom, så lex fikk en tur i steden. Det var litt mange folk der også, brått så var det en annen gjeng som også skulle trene der. Men en fin fin søndag alt i alt :)

Mandagen så bøtta det ned når jeg skulle på mandagsklubben i Oslohundeskole. Og jeg kan love deg at jeg ikke angra på at jeg dro ut i møkkaværet. For jeg oppdaga ett par viktige ting med meg selv...selvinnsikten har økt...(ikke at det skulle så mye til...) samme med selvrespekten...begge ordene har hvert fremmed ord for meg. Mens jeg stod på sidelinja der og jobba med å holde kjeft...for jeg hadde for engangsskyld ikke ekstrem angst...ramler det ned i hodet mitt at...jeg er en person som er redd og litt usikker på ting, jeg er en følesesmessig person, og sist men ikke minst...jeg er en veldig engasjert person. Jeg veit at jeg kan være en SMULE intens..men det er det en grunn til . For de som driver med hund kan man kalle det overslagshandling. Hva der er overslagshandling for, det kan dere få gruble på.

Og så til det som var det beste når det gjaldt selve treninga..lex fikk noen runderings slag, hvor ole jan, instruktøren var figurant. Så på siste slaget (slag vil si at hunden løper ut for å finne menneske han ser løper å hjemmer seg) så går jeg for å hente lex, og han tar en annen vei tilbake en meg så vi havner på vær vår side av treingsplassen. Og i motsatt ende av meg...der er lex, en haug av folk og en hund...lex har solid fart bort, han stopper opp...og jeg kjenner  en hard vond klump i magan...nå smeller det...helvete. Ok, ikke la lex høre på stemmen din at du er anspent...puster dypt og kaller på han som når han var valp... Lex står fortsatt å ser på den andre hunden....sekundene kjennes ut som lange seige minutter...så snur lex hodet og kommer mot meg i 120..da blir du glad og veeeeldig veeeeldig letta :)

Tok en lp økt også, lex lå ekstremt høyt, han peip og virra rundt som en...ja som en virra og hektisk lex. Jeg vet at lex ikke synes der er noe kult å sette rumpen ned på vått gress...men dæven steike...han satt og han dekka. Tenkte jeg skulle strekke strikken litt...og plasserer meg nesten inne i en flokk med andre kurslever (uten hund) og skal kalle inn...står 20m i fra..og der i plaskregnet ligger lex i dekk...jeg får han opp i sitt og kaller inn. Det var kjempe fart rett inn bak meg..og korekt posisjon. Dæven så bra :) Kan trygt si jeg dro hjem med ett smil om min munn den kvelden...våt men oooo så lykkelig.

Tirsdag tror jeg vi invilga oss en fridag..onsdag var det behandling av beinet, før jeg gikk en tur med søstra mi. Vi møtte noen hunder og lex var konsekvent på å lage lyd når den andre hunden han møter har passert og han kan komme bakfra...("tøffingen" til pappa det). Så var den dagen over. Torsdag var det besøk hos legen, før det var trening igjen...denne gangen gikk jeg spor og lex  var konsekvent 1-2 m til høyre for selve sporet. Han plukka 4 av 5 pinner noe jeg synes var bra. Trente apportdirigering...den var godkjent, ikke veldig bra men godkjent. Så litt metall aport. Deilig å se at den ikke er glemt, han er ikke glad i den men han bærer den med seg. Veldig bra.

Fredag var det hvile dag igjen for i dag var det opp kl 7 for å dra til hauerseter for å se på MH og å henge i hæla på Sverre Kirkemo. Lærte noe i dag også, og fant en av veldig sjeldne trevuren som jeg bare digga rått. Den hadde mot, fart og lek...bra avreagering....hmm. Er vel første gang jeg har hatt lyst på beliger..eller tervuren. Men bare den tispa ;P

I morra er det søndag og trening igjen...neste uke blir det noen flere dager med fri...jeg trenger det. Merker at det har blitt litt mye denne uka...men det har blitt mye av det bra :)

Nå skal jeg ta en tidlig kveld...er kjempetrøtt.

Ha en fin fin lørdagskveld og en enda bedre søndag :)

Tja....

Lurte på hva jeg skulle kalle dette innleggt...hvilken overskrift og fant ut at det var så mye jeg hadde på hjertet at ordet TJA passa best.

Det skjer positive ting og negative ting hele tiden her i livet. Problemene kommer når det skjer litt for mye negativt og man blir sittende alene med det.  Vet ikke helt om jeg skal begynne med det negative først...eller starte med det positive. Hva med å starte med begynnelsen å ta det derfra. Høres bra ganske logisk ut å starte med starten..kan bli litt teit å starte med slutten...kanskje jeg skal prøve det en gang også ;)

Siden sist har jeg hvert en snar tur opp på hytta i trysil, jeg dro rett opp etter møte med nav. Og man kan trygt si at jeg møtte en av de som aldri skulle ha jobba der. Hu er spydig, ler av meg, lurer på om jeg er milionær, hvorfor jeg lurer på grunnlager for tidligere vedtak osv. Hu var rett og slett ufin. Noe jeg fikk bekrefta av noen andre som har hvert borti nav ett par ganger. Jeg greide å fortrenge besøket på nav så lenge jeg var oppe på hytta. Men når hjemreis dagen kom...så slo møte med nav ut..både fysisk og psykisk. Har hatt noen dager som har hvert relativt helvete.

Takk å lov så har jeg venner og proffesjonelle folk som skal hjelpe meg med nav, jeg har venner som låner meg ett øre når jeg trenger det. Noe jeg setter enormt stor pris på. Treningene med vennene, hvor jeg tar mye plass fordi jeg sliter har hvert og er kjærkomne. Få lov til å bare la ting renne ut...ikke behøve å tenke så mye før det man sier ramler ut....det hjelper en med å holde nesetippen over vann.

Jeg merker godt at det bare er meg og lex...merker at jeg er aleine med alle tanker og føleser....det er ikke like lett. Men jeg kjemper meg igjenom det og trøster meg med at jeg har hvert gjenom verre ting..og overlevd.

Skal jeg være ærlig så er jeg livredd for det som ligger foran meg..."kampen" mot det offentlige udyret...og til tider kjennes det ut som jeg er i ferd med å drukne. Når prøver jeg å finne tid til å slappe av og tid hvor jeg gjør ting jeg har lyst til og håper at helsa holder.

Håper at det er ett lys i tunnelen ett sted...og at det lyset er en åpning inn til noe bedre og ikke et tog som kommer i fullfart mot meg.

Må avslutte med noe positivt, og det er at jeg har finni igjen lysten til å trene med lex, driver å leker med tanken på å starte i en konkuranse igjen...lex og jeg driver å finner ut hvordan vi skal ha det. det er lenge siden sist..og jeg har hvert veldig la lex gjøre som han vill...jeg orker ikke..osv. Så vi er ikke helt enige..men det blir vi :)

Er glad for at det flyter rundt få men viktige halmstrå rundt meg her jeg flyter rundt i det store havet kalt livet...uten dere hadde jeg drukna for lenge siden. Tusen takk til dere alle sammen :)

Rart å være kurselve...

Ikke bare er det rart, men jeg har jo hvert instruktør lengre en jeg har hvert kurselev så jeg greier jo IKKE å holde meg unna og bare være kurselev når jeg er på kurs om dagen. Jeg må gi de andre tips og råd, er seriøst yrkesskada kan man si...he he he he. Hjelpe instruktøren på kurse tok taki i meg i de jeg ga en dame tips om hvor hun skulle holde gobiten for å hjelpe hunden best mulig og lykkes...og sa Du er kurselev i dag..IKKE instruktør.

Det er veeeeldig vansklig å ikke si noe når man står å rister som en ...ja ett eller annet som renner over av iver til å bidra og hjelpe... Jeg har en mistanke om at kragen på jakka kommer til å bli spist opp og tygd på i løpet av kurset....det er vanvittig vanskelig å holde brødsaksa lukka!

Må le litt da...når jeg forhørte meg om kurs skrev jeg i mailen at jeg var en krevende kurs elev...og jeg har vel insturert instrøktøren ganske så grundig på hvordan jeg vil ha det..og det skal de ha. De følger anvisningene mine...(va jeg jobber med og ønsker tilbakemld på akkurat nå)

Første kurskveld starta bra...så må jeg jo BARE dra den forbanna strikken så langt at den ryker...hmf! Jeg greide takk å lov å knyte sammen strikken igjen og fikk avslutt på en positiv måte. Fikk huka taki instruktør og ga beskjed om å stoppe meg før jeg dro det så langt neste gang. Jeg havner i det idiotiske sporet jeg har jobbe det siste året med å komme meg ut av. Forklarte også hvorfor jeg drar det forlang og instruktøren var på nett med engang. Det lover godt :)

Nå er det natta, hadde en knall fin trenings økt i går og skriver mere om den en annen dag....

Natta.

Ankel til besvær.

Det er grunnen til at der er så lenge siden siste innlegg. Når man er vant til å kunne gå lange turer, være aktiv så blir man ikke akkurat så veldig positiv og glad når man får beskjed om å holde seg i ro. Og når man har holdt seg i ro siden 23 juli, gjordt som legen sa, holdt beinet i ro da legen var sikker på at det var betennelse i akillesfeste. Når man kommer hjem til fastlege og gir beskjed om at det ikke hjelper...ei heller pillene man blir satt på. (de sørga for merklig senge akrobatik på natta...sterke magesmerter) så sendes man til fyseotarapuat...som finner ut at det er i allefall ikke akillesen det er noe galt med....her er det en eller annen skade på helbeinet og trolig brusken i selve ankelen.

Nå får jeg i allefall behandling og det går sakte men sikkert frem over med det skada beinet...verre med det som har hvert friskt hele tiden. Det begynner å bære preg av å bli brukt på unormal måte. Får håpe at jeg ikke må starte å behandle det også.

Er ikke bare meg som har skada seg i det siste...skaden til lex ser takk å lov ut til å ha blitt bra igjen. Lex greide å tre øye borti noe han deffinitivt ikke burde tredd øye bort på....og det selvfølgelig på en lørdag. Og øye ble bare verre og verre etter hvert som dagen gikk..på kvelden etter at han hadde sovet litt så åpna han øye og selve øye eple var ikke å se. Da ringte jeg ensjø...de sa jeg fikk avgjøre selv....jeg bestemte meg for å dra inn. Bedre føre var og kjenne en vond svie i lommeboka en å vente til mandag å ha satt synet til lex på spill.

Problemet var bare at jeg har fortsatt en vond ankel...og lex er en villman på nye steder...vi dra til øst og vest...så jeg ringer rundt, sendre sms og hører om det er noen som kan hjelpe meg med lex. Har takk og lov litt flaks og får taki en jeg trenner sammen med som kjenner lex og kan hjelpe. Kort fortalt, han som hjalp meg skjønte veldig godt at jeg måtte ha hjelp med å holde lex når beinet ikke var bra. For han sleit med å holde igjen lex med 2 bra bein ;)

Det ble bekreftet rift på blinkhinna til lex og en kraftig øyekatar. Det ble sprøyte på lex, øyedroper og dagen etter så øyet veeldig mye bedre ut. Vi har noen dager igjen med øyedroper, lex er ikke glad i dem men er lettere å få dropene dit de skal nå, øye og ikke vedsiden av øye, gulvet osv. nå en det var søndag og mandag....

Lex har får lufta seg selv om jeg ikke er så beveglig av meg. Jeg slenger lex i bilen, og drar ett sted hvor han kan slippes rett ut av bilen og får løpe masse løs. Ha får kortere luft på kvelden en vanlig, han lider ingen nød.

I går fikk lex felt søk i skogen, mine herlige treningsvenner tråkka opp felte mens jeg satt på min medbrakte lille stol og holdt beinet i ro. Der etter la en av de ut alle gjenstandene...og de ble lagt godt spredd ute i feltet. Lex har kjempe fart, han har skjønt at han skal holde seg innenfor fert området, og fant gjenstandene, det var også tydelig at lex hadde favoritt gjenstand...for han slapp den og kom inn med en annen gjenstand :)

Lex var flink i går, han søkte bra...feltet var ferskt så han måtte jobbe med fin søkte sitt..noe han trenger. Førnyd med gårsdagens økt.

I går var det en sånn merkedag som man tenker på med godvonde føleser...Caro ville blitt 6 år hadde han fortsatt hvert i live....tenker på at om 1 år..så er lex 4.5 år...like gammel som det caro var....huff. Det gjør ikke så vondt lengre å tenke på caro...jeg savner han fortsatt masse...greier nå å kose meg mere med minnene...det er ømt men ikke smertefult. Fortsatt masse glad i ham :)

Sola skinner og det skal nytes...ut på varandan med en god bok og beinet hvilende på en skammel. God helg :)